FOKUS I strømmarkedet er det største problemet at prisene er så omskiftelige, skriver Bent Sofus Tranøy i en tankevekkende bok om bruken av markeder på en rekke forskjellige områder. > KJELL RØNNINGSBAKK Redaktør i KraftNytt.no Fokus-forfatteren har arbeidet med energi og kraftmarkedet på heltid siden 1993. Her omtaler han Bent Sofus Tran- øys bok «Markedets makt over sinnene» med spesiell vekt på kraftmarkedet. Kraftmarkedet uten tillit 36 > Fagbladet 1/2007 PÅ ÅTTITALLET kom Kåre Willoch til statsministerposten på Høyre-bølgen med budskapet om markeder som trylleordet. Dette ble overtatt av Gro Harlem Brundtland med Arbeiderpartiet som førte sin frihetsdebatt og fortsatte jobben Willoch hadde begynt med. Energiloven var Ap imot, men Harlem Brundtland snudde og iverksatte loven partiet hadde vært imot. Så kom EØS-avtalen, og vi ble en del av EUs indre marked fra 1994. Alt sammen trakk i liberalistisk retning. Økonomiske sektorer ble libera- lisert, og nye markeder ble innført og offentlige virksom- heter privatisert. En stund etter liberalise- ringen i strømmarkedet kom Konkurransetilsynet med en ukentlig rangering av de ulike leverandørenes priser på ulike kontrakter. Likevel mener mange at det er et slit å følge med, og du vet aldri hva prisene blir lenger enn to uker fram i tid. Du kan velge fastpris. Går prisene opp, har du vunnet. Du kjøper jo til fastpris. Går den derimot ned, har du tapt. Og omvendt dersom du velger vari- abel kraftpris. I praksis tvinges du til å gamble. På den andre siden av konkurransebordet sitter profesjonelle spekulanter. Som regel vinner de. INFORMASJONSULIKHETEN er slående. Spekulantene bruker arbeidsdagene sine på dette, den vanlige strømkunden maksimalt en time en eller to ganger i året. De profesjonelle skjønner kontraktstypene i både det pro- fesjonelle markedet og blant tenke, rådføre deg og gjette så godt du kan. Gambling kan vi kanskje kalle det, skriver Tranøy. Problemets kjerne er for- skjellen i antall transaksjoner. En leverandør er involvert i et enormt antall transaksjoner og kan sette av store ressurser og bygge opp spesialisert kompe- tanse. Den vanlige forbruker har verken kompetanse eller tid til å ha nødvendig oversikt over kraft- markedet. Frimarkedsmodellen forutsetter også fri eller lett tilgjengelig informasjon. I den virkelige verden deles informa- sjon gjennom nettverk og når «Den vanlige forbruker har verken kompetanse eller tid til å ha nødvendig oversikt over kraftmarkedet.» forbrukerne. De tolker og tyder værmeldinger, magasinbehold- ningen og andre aktørers hand- linger i engrosmarkedet. Det siste vet bare de profesjonelle. Du er derimot prisgitt å lese, ikke ut til alle samtidig, dersom den overhodet når ut til flere enn de innvidde. Der det er markeder, er det også mellommenn som skal ha sin andel. Jo flere markeder vi fbaargang2007 fbseksjonSAM