FOKUS får, desto flere mellommenn må økonomien holde liv i. De lever av sitt informasjonsovertak, sine forbindelser og sin evne til å forme forventninger. Ingen markeder har så kraftige prisva- riasjoner som kraftmarkedet. Strømforbruket har liten følsom- het for prisendringer. Hvis folk hadde kjøpt vesentlig mindre strøm når prisen gikk opp, ville dette bidratt til å bringe prisen ned igjen. Tilsvarende, hvis prisøkninger utløste økt produk- sjon eller økt produksjonskapa- sitet, kunne dette fått prisene ned. STRØMMARKEDET er lite pris- følsomt fordi etterspørrerne ikke har stort valg. Skal vi ha det kaldere i huset, vaske mindre klær og tørke klærne i stua? spør Tranøy retorisk. Hvis magasinene er fulle tidlig på høsten, har gjerne norske kraftprodusenter med Statkraft i spissen valgt å selge strømmen billig utenlands, påpeker Tranøy. Dermed synker vannstanden i magasinene og prisen til norske forbrukere stiger om vinteren når vi trenger den mest. Dette kan kraftprodu- sentene trygt gjøre fordi de vet at folk kjøper nesten samme mengde strøm selv om prisene går til himmels. Selv om det norske kraftmar- kedet ikke har blitt utsatt for svindelhistorier som Enron, har kraftselskapene gått fra å være blant de meste anerkjente og tillitsvekkende i landet til å bli det motsatte fra 2003. Det samme har skjedd i Sverige. Det burde være tankevekkende for alle som er opptatt av markeder generelt og strømmarkedet i særdeleshet. I Danmark er til og med den dominerende kraft- produsenten Elsam dømt for prismanipulering. HØYRE OG FRP har de siste årene forsøkt å privatisere norsk vannkraft, men tapte kampen i Bondevik-regjeringen. Men vinner de to partiene neste stortingsvalg, vil det skje. I dag er 88 prosent av norsk vannkraftproduksjon offentlig eid. Men det er fritt fram for alle å drive med omsetning av elek- trisk kraft til vanlige forbrukere. Nå har EØS-avtalens tilsyns- organ, ESA, stevnet den norske stat for å tvinge fram en endring av reglene for eierskap til vann- kraften i Norge. Norske forbru- kere vil ikke tjene på at stadig økte strømpriser de kommende årene vil gi nye prisrekorder på strømregningene, som vil forsvinne til tyske aksjeeiere i Europas største private energi- konsern E.ON Energi eller amerikanske pensjonsfond. I et slikt strømregime vil det heller ikke finnes kraftkrevende indu- stri igjen i Norge. Til det vil strømprisene bli for dyre i et slikt EU-regulert strømmarked med EU-priser på strøm. Det er forskjell på å bruke strøm til lys i pærene i stua i Hellas på seine kvelder og å varme huset med panelovner og opplyse mørketida i Hammer- fest, men det tas det lite hensyn til når markedet skal være det samme og prisene de samme i et marked som omfatter alle EU-land og tilknyttede EØS-land som er en del av det samme indre marked i EU. Fagbladet 1/2007 > 37 www.colourbox.com fbaargang2007 fbseksjonSAM