Med blanke ark Meron Kidane hadde fått avslag fra myndighetene og skulle kastes ut av landet. Nå har hun tatt fagbrev og er i gang med å bygge sin framtid i Norge. Tekst: EVEN TØMTE Foto: TERJE SKÅRE 16 > Fagbladet 2/2007 – Det hendte at jeg vurderte å gi opp, sier Kidane. Vi treffer henne på Skien videre- gående skole, avdeling Brekkeby, der hun har vært elev og jobbet som lærling i to år. En kvinne på 24, liten av vekst, litt sjenert, kanskje, over at saken hennes har fått så stor oppmerksomhet, men glad over å kunne fortelle at det er over, det er slutt – eller at noe nytt er i ferd med å begynne. Helt siden Kidane kom til Norge som 17-åring i 1999 har framtida vært usikker. Flere ganger har hun fått beskjed om at hun var uønsket av myndighetene. Nå er framtida i Norge sikret, med hjelp av venner og tillits- valgte i Fagforbundet, etter mange runder med saksbehandling. Uten pass og penger Hva gjør man når man er alene i et fremmed land, uten pass og penger, der de snakker et uforståelig språk, uten noen ambassade å oppsøke, noen turoperatør eller forsikringsselskap til å ordne opp? Meron Kidane dro kjen- sel på Røde Kors-logoen og oppsøkte dem. Hun var sytten år gammel da hun kom til Oslo høsten 1999, kjente ingen i den fremmede byen og visste ikke hvor hun skulle tilbringe natten. Røde Kors plasserte henne på Tanum asylmottak i Bærum. Senere havnet hun i Bø kommune i Tele- mark, begynte på norskkurs og gikk i gang med å lære seg språket. Etter et år begynte hun på Brekkeby videre- gående skole, der hun gikk på salg- og servicelinja. Så kom avslaget på asylsøknaden. Anken. Nytt avslag. Selv opplevde Kidane at hun hadde problemer med å bli trodd på sin egen historie – som født i Etiopia, flerspråklig, med eritreiske foreldre. Fortsatt er det ting i fortida hun jobber med å legge bak seg, ting hun helst ikke vil snakke med journalister om. Solidaritetsfølelse Da Utlendingsnemnda avslo anke- saken om oppholdstillatelse, hadde Kidane begynt som lærling på skolen der hun tidligere hadde vært elev. Hun hadde samtidig blitt medlem av Fagforbundet og blitt kjent med den daværende tillitsvalgt på skolen, vakt- mester Ragnar Steinstad. Kidanes sak gjorde inntrykk på den garva aktivisten, som har mange år bak seg som tillitsvalgt og politisk aktiv. Han koplet inn fylkeskretsen og kompetansesenteret til Fagforbundet, engasjerte advokat og fikk Fagforbun- det Telemark til å dekke honoraret. Han har selv lagt ned et stort antall arbeidstimer i Kidanes sak gjennom halvannet år. – Jeg satte i gang ut fra en politisk solidaritetsfølelse. Jeg så det urett- ferdige i situasjonen hennes. Fagfor- eninger er jo bygget opp for å hjelpe maktesløse folk, sier Steinstad. Byråkratiets iboende faenskap På dette tidspunktet hadde Kidane forlovet seg med kjæresten, Bjørn Erik, som hun hadde kjent siden hun kom til landet. Dersom de giftet seg, ville hun kunne søke om familie- gjenforening og få opphold på grunn- lag av det. Det gikk imidlertid ikke av seg selv. Blant annet måtte Kidane skaffe en attest som bekreftet at hun ikke var gift i hjemlandet. Mye arbeid og energi gikk med til å arbeide med Kidanes sak, men skolen var imøte- fbaargang2007 fbseksjonKIR