AKTUELT Brakkebarn som salderingspost På Fjellhamar i Lørenskog kommune er 31 barnehagebarn plassert i provisoriske brakker med totalt 50 kvadratmeter å boltre seg på, pluss utedo. Først til høsten skal en ny og utvidet barnehage være ferdig. – Uansett hvordan kommunene velger å nå sine mål om full barne- hagedekning, må kvaliteten på barnehagetilbudet opprettholdes. Mette Henriksen Aas i Fagfor- bundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst mener utbygging bør skje etter regjeringens plan, men under- streker at kvaliteten på barnehage- tilbudet må opprettholdes – Det gjelder både bemanning, lokaler, arbeidsforhold og mulig- heten til å være ute. Dette lar seg forene, sier Aas, som adva- rer mot at noen vil utnytte muligheten til å senke kravene. Hun innrømmer at barne- hagesatsingen byr på store utfordringer. Særlig stor- byene sliter med å finne egnede tomter som kan omreguleres til barnehage- formål og samtidig være et tilbud i nærmiljøet. – Det er store utfor- dringer, men de kan løses. At det skal være nødvendig å fire på kvalitetskravene på tilbudet, er ikke riktig, understreker hun. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE Mette Henriksen Aas, Fagfor- bundet Langt til skolebenken Barnehage uten tariffavtale Silvia Kristoffersen Kosmo fra Arbeiderpartiet driver den private Stifinneren barnehage i Åsgårdstrand uten tariffavtale for de ansatte. – Vi hadde vel ønsket at hun som Ap-politiker, stortings- representant og medlem av kommunalutvalget for familie, oppvekst, sosial og kultur i Horten hadde en tariffavtale for sine ansatte, sier lederen av Utdanningsforbundet i Horten, Sølvi Nygaard Kvam til Tønsbergs Blad. Kvam bekref- ter at Utdanningsforbundets medlemmer i Stifinneren barnehage ikke har tariffavtale. Fagforbundet har ikke medlemmer i barnehagen. Kosmo sier til Tønsbergs Blad at hun hadde så få ansatte at en tariffavtale ville blitt for dyrt, men tar selvkri- tikk på at hun ikke har tatt opp igjen saken etter at hun utvidet virksomheten. – Jeg har i alle fall ikke fått en eneste klage, verken på lønn eller andre ting. De har obligatorisk tjeneste- pensjon, og vi har interne lønns- og arbeidsavtaler. Jeg har også oppfordret de ansatte til å organisere seg, men de velger å la det være, sier hun. Tekst: EVEN TØMTE En statlig mangemillioners- satsing skulle gi lavt utdannede arbeidstakere etter- og videre- utdanning. Det har ikke lyktes. Det er de allerede høyt utdannede som har benyttet seg av det såkalte Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) som har kostet staten 400 millioner kroner. LO var tungt involvert i prosjektet som skulle få flere lavt utdannede til skolebenken. Motivasjon – Vi må jobbe mer målrettet for å motivere og rekruttere lavt utdan- nede også, sier Nina Tangnæs Grønvold, spesialrådgiver i LO, til Dagsavisen. Dette skulle programmet ha tatt høyde for, men barrierene var større enn man trodde. LO og Næringslivets Hovedorga- nisasjon (NHO) satt sammen i gruppen som vurderte prosjekt- søknadene og tildelte penger til opplæringstiltakene. Grønvold står inne for de avgjørelsene som ble tatt. – Men det er helt klart nødvendig å fokusere på motivasjon og finansiering i framtida, sier hun, og legger til at de med minst utdan- ning ofte har dårligst anledning til å finansiere sin egen etterutdanning. Må legge til rette for alle – Seksjonene i Fagforbundet må motivere medlemmene til videreut- danning, og forholdene må legges bedre til rette, sier Mette Henriksen Aas, leder i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst. Hun framholder at videreutdanning bare blir viktigere og viktigere framover. – Kvalitet i eksempelvis barne- hagene dreier seg ikke bare om førskolelærere, men også om kompetansen hos de øvrige ansatte. De med lav utdanning må bli flin- kere til å søke etter- og videreutdan- ning, og forholdene må legges til rette. Ledere må sørge for at videre- utdanning blir mulig ikke bare for førskolelærere, men også for barne- hageassistenter og barne- og ungdomsarbeidere. Mette Henriksen Aas peker på at ikke alle har mulighet til å ta fri uten lønn. – Er du lavlønnet barnehageas- sistent eller renholder i 50 prosent, har du dårligere råd til å finansiere egen utdanning enn om du er høyt- lønnet, sier hun. Tekst: MONICA SCHANCHE 28 > Fagbladet 2/2007 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2007 fbseksjonKIR