FOKUS aksjene solgt til ISS. Selskapet med sine 500 ansatte forsvant ut av staten for godt. Bakgrunnen er ikke en fattig stat som må selge sitt arvesølv, men det handler om politisk ideologi. Vi ser også at helseforetak og kommuner ofte vurderer å priva- tisere nettopp støttefunksjoner som kjøkkendrift og renhold. ANTALL ANSATTE innen stats- forvaltningen sank med tretti prosent fra 1990 til 2004. Hoved- grunnen er fristilling av selskap som Telenor, Posten og NSB. Derimot har antall ansatte i ulike typer statsselskap økt be- traktelig. 2004 var tallet 277.471 – eller over dobbelt så mange som i statsforvaltningen. Av disse jobbet om lag 100.000 i helseforetakene. Av viktige konsekvenser for de ansatte i de statlige virksom- heter som Fafo-rapporten omhandler, er at sykefraværet gjør et hopp samtidig med at store omstillinger starter. Syke- fraværet rammer særlig kvinner og ansatte med lavere utdan- ning. Dette forholdet gjelder for de virksomheter hvor omstil- «I 2005 vokste antall kommunale aksjeselskap med 30 prosent.» lingene har vært mest omfat- tende (Posten, Mesta), men gjel- der ikke omstillingene i politiet og skatteetaten. Det samme forhold gjelder attføring og økt uføretrygding. Hvor omfattende og hvordan omstillingene skjer, er derfor avgjørende for nivået på sykefravær, attføring og andel som uføretrygdes. Tidligere Arbeids- og adminis- trasjonsminister Victor Norman anførte at man måtte legge et totalkostnadsperspektiv på omstillinger i offentlig sektor. Om man legger inn kostnader til økt sykefravær, ventelønn, attføring, uføretrygd, ville nok mange av omstillingene i offent- lig sektor vært høyst tvilsomme samfunnsøkonomisk sett. Antal- let med rett til ventelønn steg fra i underkant av 500 i 1995 til over 3500 i 2005 (Aetat). Tallene avspeiler klart at de store omstil- lingene og nedbemanningene i statlig sektor er saldert med økte passive overføringer som vente- lønn og økte trygdestønader. ECON LA I FJOR HØST fram en rapport om ventelønnsord- ningen i staten. En hovedkon- Illustrasjonsfoto: colourbox.com klusjon var at ventelønnen virket sterkt passiviserende og skaper ledighet. For 23 statlige virksom- heter var verdien av de inngåtte avtaler om ventelønn på hele 2,8 milliarder kroner for perioden 1998–2003. Forsvaret var blant verstingene hva gjelder (mis)bruk av vente- lønn. De store nedbemanning- ene som skjedde i Forsvaret, ble også smurt med meget gunstige avgangspakker/førtidspensjone- ring. Selv om det er blitt klart færre på Forsvarets lønningslis- ter de siste årene, har de rene lønnskostnadene steget (overtid, innleie av arbeidskraft etc.) Mon tro om det ikke ville ha vært bedre å «smøre» eksisterende arbeidsstyrke fremfor å betale mer for nedbemanningen med ventelønn, sluttpakker og annet «smør»? Fagbladet 2/2007 > 37 fbaargang2007 fbseksjonKIR