I leverandørens hule hånd – Å sette bort layout, design og teknisk utførelse er greit nok. Men det må aldri skje at andre enn kommunen får kontroll over informasjonen, mener Per Mandt, informasjonsleder i Hole kommune. Setter en bort for mange driftsoppgaver, er det en fare for at en blir stadig mer avhengig av leverandøren, mener Mandt. Dess flere oppgaver en setter bort, dess mer fristende er det selvsagt også for kommunen å si opp it-personalet. – Hvis en tømmer it-avdelingen for folk, mister en kommunens it-kompetanse. Det rammer i neste omgang kommunens evne til å tenke helhetlig og stille klare krav overfor leverandørene, mener informasjons- lederen i Buskerud-kommunen. Tjener på it-drift – Kommunen må besitte bestiller- kompetansen. Den jobben kan vi ikke sette bort. Hole regnet ut at ingen kunne gjøre driftsjobben billigere enn de selv. It-medarbeidere løste en jobb for en halv million kroner, en jobb andre skulle ha flere millioner kroner for. – Den dagen vi setter bort tjenestene vil det koste oss mye mer enn det vi betaler nå. Hole driver faktisk nettjenes- ter for andre og tjener penger på det. – På enkelte områder, som ved bestil- ling av gode skjemaer, er vi i leveran- dørenes hule hånd. Ettersom kravene til de digitale tjenestene blir stadig mer avanserte, vil et sterkere statlig enga- sjement og interkommunalt samarbeid være den eneste veien å gå, tror Mandt. Leverandøren gikk konk Kongsberg er blant de som har gått denne veien. Kommunen har slått seg sammen med seks andre i et inter- kommunalt it-samarbeid. – Å kjøpe tjenester fra private selska- per er slett ikke alltid greit. Før jul gikk leverandøren av innkjøpsprogrammet vårt konkurs. Det skapte en del problemer for oss. Et problem med private selskaper er nettopp at de kan bli kjøpt opp eller gå konkurs, påpeker Bernt Søraa, leder av Servicetorget i Kongsberg. Krisekompetanse Kongsberg har likevel ikke noe prinsipp mot at nettsidene ligger på et privat webhotell. Et sted går likevel grensen. – Kommunen må ha informasjons- faglig kompetanse og være redaktør for nyhetene. Kommunen er jo ansvarlig for informasjonen den presenterer i sitt navn, sier Søraa. Dess større kommune, dess større grunn til også å besitte teknisk kompetanse. – Vi ser at når teknologien bryter sammen, trenger en hjelp raskt. En må kunne rykke ut når kriser oppstår. Da bør en kunne informere om hva som er feil og hvor raskt problemet kan løses. «Ettersom kravene til de digitale tjenestene blir stadig mer avanserte, vil et sterkere statlig engasjement og interkommunalt samarbeid være den eneste veien å gå.» Per Mandt, informasjonsleder i Hole kommune har begrensede forutsetninger for å heve kvaliteten på egen hånd. – Når kommuner går sammen i interkommunale samarbeid, skaper de regionale kompetan- sesentra de kan dra nytte av. Regionale kompetanse-pooler skaper sterkere fagmiljøer, som igjen kan bety bedre tjenester og attraktive arbeidsplasser. Avhengige slaver Leif Flak advarer mot uoverveid å gi fra seg de elektroniske tjenestene. – Når kommunen outsourcer it-funksjonene, oppretter de et avhengighetsforhold til private leverandører. Så sitter kommu- nen igjen kun med bestiller- kompetansen. Han er også opptatt av interessemotsetningene mellom private leverandører og offent- lige kjøpere. – Eierskap over teknologien er en viktig debatt. Et privat selskap ønsker selvsagt å utvikle teknologien slik at den fremmer selskapets interesser. Et selskap vil for eksempel ønske å lage en teknologisk løsning som kan selges til mange. Den offentlige kjøperen kan derimot ha andre, mer spesielle ønsker. 34 > Fagbladet 2/2007 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2007 fbseksjonKON