AKTUELT Flere yrkesfaglærere Landet trenger flere lærere som kan undervise i yrkesfag. Til høsten åpner en ny treårig yrkes- faglærerutdanning – den første i Midt-Norge. Ett års planlegging, og avsatte penger på statsbudsjettet, resulte- rer i at 50 nye lærere er klar for undervisning i skolene om tre år. Studiet er samlingsbasert. Det vil si at du kan fortsette i jobb og bo der du bor, og komme til Trondheim seks ganger i året for undervisning. Fem utdanningsprogram Utdanningen fører fram til bachelorgrad, og er et samarbeid mellom Norges teknisk-naturvi- tenskapelige universitet (NTNU) og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Ved oppstart tilbys yrkesfaglærerutdanning for tre utdanningsprogrammer i videregående opplæring: bygg- og anleggsteknikk, helse- og sosialfag og restaurant- og matfag. Fra høsten 2008 håper lærer- institusjonene å kunne utdanne yrkesfaglærere også innen pro- grammene elektrofag og teknikk og industriell produksjon. – Det har vært problemer med rekruttering av lærere innenfor mannsdominerte yrker. For å lykkes må vi satse bredt, forteller den stolte prosjektlederen, Jarle Landro. Større krav til lærerne Å etablere en yrkesfaglærerutdan- ning i Midt-Norge startet i 1998 med en utredning. Kvalitet ble lagt til grunn, og ingen ville starte opp uten friske midler. Nå har ansatte i NTNU, HiST, skolenorge, fagbeve- gelsen og næringslivet jobbet sammen og utviklet fagplaner i alle fem utdanningsprogram. Det ble opprettet en referanse- gruppe for det nye utdanningstil- budet. Her var mange yrkesgrupper representert, og Torill Indergard representerte Seksjon helse og sosial i Trondheim. Prosjektleder Jarle Landro Landro forteller at undervis- ningen er skreddersydd målgrup- pen og det å bli yrkesfaglærer. De 12 nye utdanningsprogrammene som trådte i kraft fra høsten 2006, krever sin lærer: – Programmet teknikk og indus- triell produksjon er for eksempel inngangen til over 50 fag som eleven kan velge blant, forklarer prosjektlederen. For å bli tatt opp som student må du ha fag- eller svennebrev og minst to års yrkespraksis innen fagområdet ditt. Les mer på: www.hist.no og www.larer.ntnu.no Tekst og foto: HEIDI STEEN Brannsikkerheten for eldre må økes Andelen eldre som omkommer i brann øker. Nesten halvparten av alle som døde i brann i 2005 og 2006,var over 67 år. Avdelingsdirektør Terje Olav Austerheim i Drektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) leder en arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for å bedre brannsikkerheten i boliger for pleie- og omsorgsformål. Oppgradering – Hvis vi ikke setter inn tiltak, er det fare for at utviklingen med mange eldre som omkommer i brann vil fortsette, sier han til DSBs eget nettsted. Arbeidsgruppen henvender seg nå til landets rådmenn for å få oversikt over dagens situasjon. Opplysningene skal danne grunn- lag for en nasjonal satsing på å oppgradere brannsikkerheten i omsorgsboliger. En kartlegging i 2005 viste at nesten halvparten (47 prosent) av omsorgsboligene ikke hadde tilfredstillende brannsikkerhet. Spørsmålene kommunene nå skal svare på, er de samme som for drøyt to år siden, slik at resul- tatene kan sammenliknes. Full oversikt – Vi vet det har skjedd en del i kommunene siden sist, men for å få full oversikt og sammenliknbare data som vi kan jobbe videre med, gjennomfører vi en ny kartlegging, sier Austerheim. Foruten DSB består arbeids- gruppen av representanter fra Sosial- og helsedirektoratet, Statens bygningstekniske etat og Husbanken. Tekst: PER FLAKSTAD Andelen eldre som omkommer i brann blir stadig høyere. Fagbladet 2/2007 > 29 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2007 fbseksjonSAM