SYKEHUS TEMA «Det er ikke ett land i verden som klarer å betale alt av alle mulighetene som fins.» Arvid Libak sykehusene Fagbladet har invitert fire eksperter til en diskusjon om ståa i sykehusnorge. De er enig om at sykehusene trenger klare retningslin- jer for hva som skal prioriteres, og at finansi- eringssystemet slik det eksisterer i dag priori- terer sterke pasienter på bekostning av andre, i strid med hva som er ønskelig. Sykehusene trenger prioritering – Norge bruker mer penger på helse per inn- bygger enn alle OECD-land, bortsett fra USA. Likevel klarer ikke sykehusene å drive i balanse. Har vi for høye ambisjoner? Tor Øystein Seierstad: Vi må erkjenne to vesentlige forhold: For det første er livet dødelig. For det andre er vi i Norge kommet dithen at det ikke lenger er faget, men hvor mye ressurser vi som samfunn er villige til å bruke på helsetjenester, som begrenser hva som kan gjøres. Det er fortsatt tabu å hevde at økonomi begrenser hva vi har mulighet for å yte av helsetjenester til den enkelte. Personlig mener jeg helsevesenet har nok ressurser. Derimot trenger vi en diskusjon om hva som skal prioriteres eller snarere nedprioriteres i det offentlige helsevesenet. Er du nyfødt, har kreft eller hjertesykdom får du nærmest ubegrenset både av ressurser, sympati og status, en erfaring jeg også selv har som kreftpasient. Er du derimot i en pasientgruppe med lav status, for eksempel slagrammede, kan man godt kjøre sykesenga di ut på torget uten at det vekker noen reaksjon. Gerd Kristiansen: En slik debatt er veldig viktig, men den må først og fremst føres av fagfolk. Å la politikere føre debatten på egen- hånd er helt bak mål. Jan Grund: Det er jeg enig i. Helsefeltet kan lære av klimadebatten, der man har fått et panel av ansvarlige fagfolk til å legge en del grunnleggende føringer for hva som må gjøres. Prioritering er vanskelig fordi man i utgangspunktet ønsker å gi alle den hjelp de ønsker så raskt som mulig. I dagens oljerike Norge blir den demokra- tiske politikken lett kortsiktig og populistisk, og det er behov for en mekanisme som gjør det mulig for det politisk-faglige Norge å prioritere. Arvid Libak: Hadde vi fått en del av de 950.000 røykerne til å slutte, fått frukt og grønt og mer gym inn i skolen, hadde det betydd mye for folkehelsa. Ikke minst i > Fagbladet 3/2007 > 9 fbaargang2007 fbseksjonHEL