KRONIKK Kommuner som tegnet private helseforsikringer, lyktes ikke med å få kortere ventetid for behandling i spesialisthelsetjenesten. Eneste merk- bare endring er en markant økning i bruk av private sykehus. > BJØRN KRISTIAN RUDAA RÅDGIVER I FAGFORBUNDET Private forsikringsaktørers tilbud om hjelp til å kjøpe seg ut av helsekøene virker ikke som forutsatt. Forsikringene gir ikke kortere ventetid, men fører til økt privatisering av sykehus- tjenester. Kommunal forsikringsfiasko 60 > Fagbladet 3/2007 NÅR TRYSIL OG EIDSKOG kommune for noen få år siden tegnet private helseforsikringer for alle kommunens innbyggere, vakte det stor oppmerksomhet. Forsikringsordningene skulle bidra til å nå to mål; redusert sykefravær og redusert ventetid for spesialistbehandling for helseplager. I en evaluering som gjengis i Økonomisk Forum 9/2006 fremkommer det klart at disse målene ikke på noen måte er innfridd. De private helsefor- sikringene har ikke hatt noen effekt, verken i Trysil eller Eidskog, når det gjelder å redu- sere sykefravær eller ventetid for spesialistbehandling. Dette er hovedkonklusjonene i evalu- eringen. Privat helseforsikring som kan betraktes som en tilleggsforsikring til den kollek- tive forsikring i Folketrygden, har dermed vært bortkastede penger for begge kommunene. Prisen som kommunene har betalt for de private helseforsik- ringene, har variert mellom 500 og 900 kroner per innbygger i året, avhengig av omfanget av forsikringsdekningen. For Eid- skog kommune varte ordningen i fire år og for Trysil i knappe tre år. Helseforsikringen som Eidskog kommune inngikk fra 1. januar 2001, innebar en behandlings- garanti til alle innbyggerne. Tilsvarende kontrakt om behand- lingsgaranti inngikk Trysil kommune fra 2003 til 2005, og den ble forlenget til juni 2006. I EVALUERINGEN blir Trysil og Eidskog vurdert opp mot relativt sammenliknbare kommuner. I denne sammenlikningsstudien fremkommer det at Eidskog og Trysil ikke skiller seg ut fra disse kommunene med lavere sykefra- vær eller lavere gjennomsnittlig ventetid på spesialistbehandling, til tross for kostbare helseforsi- kringsordninger for de to nevnte kommuner. I og med at kommu- nene ligger i samme helseregion er det rimelig å anta at de har relativ lik tilgang til behandling i spesialisthelsetjenesten. Selv om behandlingsgarantien ikke førte til raskere behandling enn i andre kommuner eller færre sykedager, skapte forsik- ringsordningen en vridning mot økt bruk av det private marked for spesialisthelsetjenester. Det gjaldt særlig Trysil kommune, hvor hele 54 prosent av behand- lingene foregikk i det private marked. Tilsvarende tall for Eidskog for perioden 2001 til 2003 var på 46 prosent. BÅDE EIDSKOG OG TRYSIL har avviklet sine helseforsik- ringer. Det er sannsynlig at inter- essen for å kjøpe private helse- forsikringer nå blir betraktelig mindre for andre kommuner. Riktignok vil aktørene i dette markedet fortsatt markedsføre slike forsikringer som lønn- somme, ved å vise til antatte besparelser i millionklassen, basert på kalkulerte færre syke- dager for kommunens egne ansatte og for ansatte i private bedrifter. Forsikringsselskapene vil nok legge evalueringen av hvordan forsikringsordningen faktisk har fungert i Trysil og Eidskog nederst i skuffen – for aldri å trekke den fram. fbaargang2007 fbseksjonHEL