TEMA SYKEHUS I Nedskjæringer I Siden sykehusreformen ble innført i 2002, har ett av 42 lokalsykehus blitt lagt helt ned, to har mistet alle akuttfunksjoner, fire har mistet den kirurgiske akuttberedskapen helt eller delvis, og to har fått innskrenket fødetilbudet. Den anstrengte sykehusøkonomien utgjør i dag den alvorligste trusselen mot lokalsykehusenes videre skjebne, konkluderer en rapport fra forskningsstiftelsen De Facto. det de er ment for – helse- og pleietilbud til innbyggerne. Masse igjen å effektivisere Kristiansen: Fagforbundet har ment fra første stund at foretaksmodellen er en feil måte å styre på. Vi har ikke blitt noe mindre overbevist om det etter hvert. Når folk sier at vi underfinansierer sykehusene, må man huske at vi aldri har pøst så mye penger inn i sykehusene noen gang, men jeg tror man har gjort en del grep med styringssystemer internt i sykehusene som gjør at man mister kontroll. Blant annet har man delegert økonomiansvar veldig langt nedover i syste- met, slik at den ene hånden ikke lenger vet hva den andre gjør. Et resultat av dette så man i Helse Nord, der man plutselig hadde over 250 stillinger mer enn man skulle hatt. Det blir som å tømme penger i et åpent sluk. Det er masse igjen å «effektivisere». Jeg liker ikke det uttrykket, men jeg er overbe- vist om at man har vært altfor lite flink til å ta tak i internorganiseringen i det enkelte helseforetaket. Blant annet er det bygget opp alt for tette skott mellom faggruppene, noe som er lite effektivt. Grund: Jeg tror det er feil å satse på vold- somme omorganiseringer nå. Sykehusene har mer behov for pleie og omsorg enn for omfattende kirurgi, for å si det slik. Omstil- lingsarbeid må nå skje nedenfra slik at de ansatte er med i prosessene. Det er viktigere med medarbeiderorienterte omstillingspro- sesser enn store strukturelle politiske grep som kommer ovenfra. Tross økonomiske problemer og kvalitetsvansker, er det mer positivt enn negativt med foretaksmodellen. Styringslinjene er blitt klarere, den har fått ned ventetiden, og sykehusene behandler flere. Seierstad: Vi har aldri hatt bedre kontroll eller mer effektiv organisering enn nå i Helse Finnmark. Det skyldes blant annet foretaksmodellens mulighet for styret til å ta grep. Problemene skyldes ikke foretaksmo- dellen som sådan, men manglende samsvar mellom prioriterte oppgaver og tilgjengelige ressurser. Ikke mulig å bevilge seg vekk – Hvor mye penger må til for å løse proble- mene i sykehusnorge? Grund: Utgangspunktet er at det ikke er mulig å bevilge seg ut av dilemmaene. Høyere budsjetter vil hjelpe på kort sikt, «Nyheten om at Ahus har et over- skudd på nærmere 50 millioner kroner, er ikke et tegn på god styring. Snarere tvert imot.» Gerd Kristiansen 12 > Fagbladet 3/2007 fbaargang2007 fbseksjonKIR