økende privatisering, sier han, og mener at det som skjer i Sør-Amerika er lyspunkter. – Makten skal tilbake til folket, og multinasjonale selskaper får ikke berike seg på fattigfolk. PÅ SPØRSMÅL om det er noe som aldri vil kunne privatiseres, er han usikker: – Selv lov og orden blir privatisert – ikke minst i USA. Vi er skuffet over at EU ikke har gjort en god nok jobb for å demme opp for USAs politikk. Husk at i USA lever 45 millioner mennesker uten helseforsikring. De har ikke råd, og hva skjer med dem når de blir syke? Hans rister oppgitt på hodet. Også over multinasjonale selskaper, som ser det som sin eneste oppgave å tjene penger til sine aksjonærer, og mange regjeringer er med på karusellen. Vi håper inderlig at de nordiske lands regjeringer – enten de er blå eller røde – klarer å holde seg borte fra flør- tingen med privatiseringsfantastene. – Det er direkte umoralsk at Coca Cola tjener penger på å bore etter vann i India, men Iska har håp om å få gjennomslag for sin politikk mot vannprivatisering. – Hva er da det neste store området dere skal vinne? Hans Engelberts er ikke i tvil: – Det er kampen om energi. Og nå har folk begynt å tenke selv. Derfor har vi mulighet til å stoppe privatiseringen på dette området også. Kampen for menneskerettighetene vil bli mer og mer viktig over hele verden. I mange land blir fagforbund sett på som en opposisjon til regjeringen, blant annet i USA. Vår rolle er å bli sterkest mulig. Hvis ikke vi klarer det, blir det jungelens lov som teller. HANS HAR SNAKKET seg varm, og det er ikke lett å få inn et spørsmål eller to. Det er tydelig at det banker et varmt hjerte for fagbevegelsen: – Våre forfedre, og -mødre, i fagfor- eningene hadde ideer, framtidsvyer og arbeidet på mange felt. I dag jobber vi hver dag for å få beholde det vi har. Han er ikke optimistisk når det gjelder fagbevegelsens mulighet til å påvirke de store multinasjonale selskapene. – Vi må bruke den styrken vi har i det enkelte land, og da snakker jeg om medlemmene våre. Dette er en vanskelig jobb, spesielt i USA. Jeg har litt større tiltro til Europa. Han har heller ikke stor tro på at FNs tusenårsmål blir nådd. – Regjeringene er ikke villige til å bruke penger på å nå disse målene. Vi må presse hardere. Vår verden er ikke til salgs, men vi trenger ikke bare slagord – vi trenger action! ETTER ISKA-KONGRESSEN i september blir det litt mindre action for Hans Engelberts. Da går han av for aldersgrensen etter lang og tro tjeneste. Det blir vanskelig å erstatte en som har holdt i rattet i over 25 år. Kanskje han må fortsette en stund til? Hans rister på hodet. Nå gleder han seg til å stelle i grønnsakhagen og kose seg med barnebarna som er tre og ett år gamle. – Da guttene mine var små, så de altfor lite til sin far. Nå skal jeg prøve å være en bedre bestefar. Og kanskje lære dem å gå på skøyter. Så der vi var vi tilbake til skøytespor- ten igjen. Og han kan ikke dy seg: – Vi fikk jo en ny verdensrekord på 10.000 meter under VM i Heerenveen nylig. Du fikk vel med deg hvem som vant? spør han smilende. Jo, vi husker at han heter Sven Kramer og er neder- lender. Men tiden, hva var den? – 12.49.88, sier Hans. Den tiden glemmer han ikke så lett. 22 > Fagbladet 3/2007 fbaargang2007 fbseksjonKIR