PORTRETTET > Eddie Whyte men i London med inkludering av irer i lokalsamfunnet, i Italia og i Norge. – Vi ble oppdratt med én tanke: Du må forlate landet. Det er ingen framtid i Irland. Det var ikke jobb til oss. Sånn var det den gangen. Det er litt annerledes nå. Irland går bedre økonomisk, og myndighetene for- søker å få utflyttede irer til å komme hjem. Whyte vokste opp i et område av Belfast med 85 prosent arbeidsløshet. Ifølge ham var det en kunstig ledighet som britiske myndighetene skapte med vilje. Med en hensikt: Å holde folk nede. I naboområdet der protes- tanter bodde, var ledigheten tilnærmet null. Begge foreldrene hadde imidler- tid jobb. Faren jobbet på skipsverftet, men som katolikk fikk han ikke lov til å bli medlem i fagforeningen. – Fagforeningene medvirket til av diskriminering. DE FØRSTE ÅRENE i Norge jobbet Whyte mye med flyktninger, blant annet som leder av et asylmottak i Valdres, så en kort periode som flykt- ningkonsulent i Drammen før han ble fast ansatt i Oslo-bydelen Romsås og så på Kjelsås/Grefsen. Bildet av Norge som et klasseløst samfunn forsvant. Whyte tror han har en annen tilnær- ming til sosialt arbeid enn mange andre, i og med at han selv er innvan- drer og kommer fra et land i konflikt. HAN VAR FAGORGANISERT allerede i Irland, og det var en selv- følge å melde seg inn i Norsk Kommuneforbund da han kom til Norge. – Det er snakk om å være med å forme og påvirke din egen framtid, holdninger i LO, samfunnet og lokal- miljøet. Jeg har ikke mye til overs for organiserte som bare er opptatt av det som skjer på arbeidsplassen og å få penger i lomma. De har glemt hvorfor fagbevegelsen ble opprettet. FAMILIEN FLYTTET til Tønsberg, før Sandefjord til nå er siste stopp. Han ble tillitsvalgt på heltid i 2000. Etter flere år som tillitsvalgt lokalt, nest- leder i Tønsberg og med verv i fylke- organisasjonen, følte Whyte seg klar. – Å bli kjent med norsk fagfore- ningskultur tar litt tid, sier han og forklarer: – Den nordiske modellen innebærer en del kompromisser. I kulturen jeg kommer fra velges ofte konfronta- sjonslinjen. Det har tatt tid å lære å inngå kompromisser. HAN TOK EN KORT PAUSE fra tillitsvervet i 2005. Om han hadde så mye mer fritid da er heller usikkert, for Whyte engasjerer seg. Men han bruker gjerne tid sammen med sønnene, løper og ser fotballkamper. Han er medlem av Celtic Supporters Club Norway, og som moderklubben har de en sosial profil. I mars skal Whyte sammen med den eldste sønnen til Glasgow og se favorittlaget spille. Og drikke øl på irsk pub. I Norge er ikke irske puber irske. – Men det er ikke slik at alle drikker øl på puben. Broren min er avholds- mann, men vi går på puben likevel. Det er et sosialt samlingssted. Nå er han, litt tilfeldig, tilbake som leder av Fagforbundet i Sandefjord. Og synlig i debattene. At Frps Per Sandberg slippes til i LO-Aktuelts spalter er en demokratisk rett, men for Whyte er det like natur- lig å skrive motinnlegg. – Om det er artig å skrive innlegg? Ikke veldig. Det er mye jobb. Men jeg gjør det når jeg syns det er nødvendig. Det er et viktig verktøy for å få i gang debatter og profilere saker. HAN HAR LITEN forståelse for at medlemmer i fagbevegelsen kan føle seg tiltrukket av Frp. Når et parti ønsker å ta fra arbei- derne avtaler som allerede er inngått, er det grunn god nok til å holde seg unna, mener Whyte. Han er medlem av Arbeiderpartiet. Nylig ble han valgt inn i styret i Sandefjord Ap. – Det er jo snart lokalvalg, og noe må jeg ha å henge fingrene i... Som leder av Fagforbundet i Sande- fjord tar han vare på 2200 medlem- mer. Det siste året har det vært spesi- elt ett medlem han har vært opptatt av: Sabah Julil Magid, kurderen som måtte slutte i fast jobb i kommunen fordi han ikke hadde permanent oppholdstillatelse. Nå venter Magid og Whyte. Blir Magid kastet ut av landet, eller får han bli? FØR ELLER SENERE vinner rettfer- digheten fram. I denne og andre saker, mener Whyte. – Tror du på fred i Irland nå? – Ja, selvfølgelig. Det er systemet og myndighetene som har vært proble- met. Ikke folket. Da han kom til Norge, ble han over- rasket over nordmenns kunnskapsløs- het om konflikten i Irland. Samtidig oppdaget han at folk visste lite om Norges egen historie fra for eksempel 2. verdenskrig. – Det bekymrer meg. Hvordan skal vi unngå at slike ting skjer igjen hvis vi ikke kjenner historien? 22 > Fagbladet 4/2007 fbaargang2007 fbseksjonKIR