DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com > ORGANISASJON Sviktende tillitsvalgt Viser til artikkel s. 26 i Fagbladet nr. 3/2007, med overskriften «Føler meg diskriminert». Det er helt utrolig at en hoved- tillitsvalgt ikke tar sitt verv mer alvorlig enn dette. Det er natur- ligvis viktig at medlemmene i forbundet går tjenestevei og bruker det lokale apparatet i første omgang. Hvem er det her som skal informere hovedtillitsvalgt? Og hvordan? I forhold til at hovedtillitsvalgt velger å ikke gi noen som helst tilbakemelding, går jeg ut fra at medlemmet i så tilfelle kun skri- ver et skriftlig notat til vedkom- mende for å gi denne beskjed. Mange velger å ta på seg verv for forbund uten egentlig å være særlig engasjert, dvs. de har ikke den kompetansen de burde for å kunne gjøre en god nok jobb. Dette er noe Fagforbundet burde kunne ta stilling til fordi utfallet da ofte blir slik som i artikkelen. Hilsen en som har opplevd liknende saker > VALLA-/YSSENSAKEN Lei seg over Vallas avgang? Overskrifta talar sitt tydelege språk om kva dei «på toppen» i Fagforbundet meiner om Vallas avgang. At det vert «slege i bordet» med det Fagforbundet meiner, seier sitt om den forelda haldninga som strekkjer seg som «fangarmar» langt ut frå LO-høgborga i Oslo, men som ikkje må verta teken til inntekt for alle dei tusenvis av medlem- mene som nettopp set sin lit til Fagforbundet når det skulle røyna som verst. Å leggja skulda på media vert totalt feil, for denne tragiske farsen hadde ikkje vore eit tema, om ikkje Valla sjølv sytte for at det vart slik. Som mangeårig medlem er eg svært glad for at dette kom opp i dagen. Med det vert det for alvor vist at ord og handling slett ikkje går «hand i hand». Men dess- verre så er denne typen handte- ring av sine underordna ikkje eineståande. Vi finn det inn i den minste avkrok, og på alle slags arbeidsplassar. Mange er dei som har måtta forlata arbeidsstaden sin nettopp pga maktarroganse lengst oppe i systemet på den aktuelle arbeidsplass. Arbeidspresset er i dag stort og tungt – særleg innan pleie og omsorg. Mange tilsette føler seg små og tør ikkje ta til motmæle når dei vert regelrett beordra i hytt og vær. Dei må berre lystra. Mangel på folk innan sektoren får som fylgje at mange vert utbrende og endar opp i sjuke- melding. Fritid vert spolert av redsle for at arbeidsgjevar brått kan ringe eller sende melding om at ein må stille på jobb. Det er etter kvart mange som undrar seg på kvar Fagforbundet er i denne samanhang. Når så sjølv- aste «tryggingssjefen» Valla praktiserar dei same haldning- ane, er det slett ikkje rart at meinigmann føler endå meir frustrasjon og redsle for det dei opplever. Valla-farsen viser at makt kan gå til hovudet på folk om ein ikkje er seg sitt heile og fulle ansvar bevisst. Ein treng ikkje vera LO-leiar for at så skjer! Ære vere media som fekk denne ukulturen fram i dagen. Lat oss inderleg håpa at dette måtte vera eit «skremselsskot» for alle andre leiarar som i det heile har tenkt tanken på å leggja seg på same lina. Om så skulle skje, må vissheita om at Fagforbundet er der for den einskilde liggja trygt forankra i botn. Alle som kjenner seg mobba, trakassert eller på annan måte vert offer for maktarroganse, må reisa seg og stå fram og seie klårt og tydeleg frå om at dette vert ikkje godteke. Dette må dei kunna gjera utan trussel om oppseiing eller flytting. Vi er alle menneske som krev respekt for jobben vi utfører. Liten eller stor så er vi viktige for at samfunnet skal gå rundt. Så var og Valla, men dessverre for henne vart ho offer for eit «sjølvskot» på grunn av at kjensla av makt tok heilt over- hand. Dette kan ikkje media lastast for, det må alle og ein kvar innsjå. Om det skal vera mogeleg å gå vidare på ein konstruktiv og inkluderande måte. Å forsvare denne typen handlingar fell på sin eigen urimelegskap, og er slett ikkje positiv for alle medlemmar i LO. Anne-Marit Mehl, Rosendal > VALLA-/YSSENSAKEN Samsvar mellom liv og lære Viser til leder side 3 og til Jans hjørne side 7 i Fagbladet nr 3/2007. Det er godt å se at ansvarlig redaktør erkjenner at godt leder- skap og tillit hos medlemmene betinger samsvar mellom liv og lære. Verre er det med forbunds- leder Jan Davidsen, som fort- setter med sitt ukritiske forsvar av tidligere LO-leder Gerd Liv Valla. Han avslutter Jans hjørne slik: «Valla gikk – media vant. Men hvem er de egentlige seier- herrene?» Medlemmenes mening er: Valla gikk – media gjorde jobben sin. Seierherrene er LO med alle sine medlemmer som betinger et samsvar mellom liv og lære. Helge Kolstad > YRKESSTATUS Renhold på høgskolenivå Renholdsyrket ligger mitt hjerte nær, og jeg ønsker å bidra med noe for yrkesgruppa. Det er mange som gjør mye bra for renholdere og for å synliggjøre hvor viktig renhold er som funksjon. Fagforbundet er den største og mest synlige kraften i arbeidet for at renhol- dere og renholdsyrket skal få den respekt som fortjent. Høgskolen i Akershus med husøkonomi og serviceledelse har kanskje vært, og er mindre synlig, men ikke uvesentlig. Jeg har vært renholder i flere år, følt uforstand og negative holdninger fra flere kanter. Men yrkesstoltheten og positive tilbakemeldinger har gitt meg stadig større respekt for renhold som helse- og trivselsfaktor. Interessen for yrket mitt moti- verte meg til å bryte ut av en stabil og trygg arbeidshverdag til en ukjent tilværelse på skoleben- ken. Mine døtre hadde flyttet ut, og jeg ble ukependler et godt stykke unna alt som var kjent. Møtet med høgskolen i Akers- hus og alle studentene gjorde stort inntrykk den første dagen. Presentasjonen av studiet var overveldende og viste meg at jeg var på rett plass. Det var uvant å se renhold fra et ledelsesper-    > Fagbladet 4/2007 > 49 fbaargang2007 fbseksjonKON