TEGNESERIE PETIT Hakkekyllinger Her er hakkenytt fra Youngstorget! I pels har vi hakkekyllingen Gerd- Liv forkledd som katt. Hun er riktig- nok ingen pusekatt, men har strie dekkhår og tåler det meste. Men ett sted går grensen. Hun er blitt hakket på så ettertrykkelig hardt og lenge av Bernt Hakkesprett i VG. Og hvis han blir beskyldt for å hakke så hardt at de andre hakkekyllingene ikke tåler det, så ha’kke han noe med det. Han bare gjør jobben sin. For det er visstnok sånn at hakkekyl- lingen Gerd-Liv har gått så opp i rollen som katt at hun har frest og hvest til Ingunn Hakkefurt. Det ha’kke Ingunn godt av. Hun følte seg så hakket på at hun ikke greide å hakke tilbake selv, derfor gikk hun til Bernt Hakkesprett og fikk han til å hakke på Gerd-Liv i stedet. Bernt ha’kke noe med det, men hakker i vei likevel. For hvis det ikke er noen å hakke på, ha’kke avisa noe å fylle spaltene med. Og hvis ikke avisa har noe å fylle spaltene med, ha’kke Bernt Hakkesprett eller hakkeskri- verne hans noen jobb. Sånn er det. Andre ville også være med å hakke. Noen var enig med Ingunn og Bernt, andre var hakkende uenige. Noen beskyldte Ingunn Hakkefurt for å være en konspirasjonskylling med lånte fjær, andre mente Gerd Liv hadde vært på det hakket at hun hadde hakket på andre i mange år allerede. Til slutt fikk Kjell Hakketrost satt ned en hakkekommisjon som skulle samle all hakkingen i en rapport som Jan Hakkespurv skulle lage. Han konkluderte med at Gerd Liv hadde vært hakkende sint – i strid med hakkemiljølovens bestemmelser. Til slutt orket ikke Gerd Liv mer og sa at her ha’kke jeg noe mer å gjøre. Jeg syns ikke jeg har oppført meg så hakkende galt, men det er best at jeg går. Hvem som har hakket mest på hvem, er ikke så godt å vite. Og mora- len i denne historien? Ha’kke peiling! Tekst: PER FLAKSTAD Fagbladet 4/2007 > 59 fbaargang2007 fbseksjonSAM