SEKSJONSLEDER Populære retningslinjer Seksjon helse og sosial (SHS) har trykt opp 10.000 eksemplarer av etiske retningslinjer. Førsteopplaget til denne lille folderen ble revet bort så snart det ble kjent at den var ferdig. Nytt opplag – Dette var så viktig for våre medlemmer at vi nesten kan ta ferie, sier en fornøyd Signe Hananger i SHS. Hun opplyser om stor interesse fra skoler og arbeidsplasser i tillegg til våre egne medlemmer. Allerede en måned etter at folderen var trykt opp, har hun bestilt til sammen 30.000 nye eksemplarer. Siri Kristin Konstad, som har ledet arbeidsgruppa, kan bekrefte stor interesse utenfra. – Fagforbundet har hvert år en fagdag i samarbeid med St. Olavs hospital og videregående skoler i Trondheim. I år presenterte jeg våre etiske retningslinjer for mellom 60 og 70 elever og ansatte, forteller Konstad. Hun er allerede invitert til to andre kommuner i Sør-Trøndelag før sommeren for å snakke om etikk. Faglig arbeidsgruppe for yrkesetikk har seks medlemmer som alle er knyttet til SHS. – Vi har arbeidet med retningslinjene i nesten to år. Vi trengte lang tid, både fordi vi i utgangpunktet hadde så forskjellige erfaringer, så vi brukte tid på å bli kjent med hverandre. I tillegg er vi bosatt langt fra hverandre. Presentasjon – Nå som arbeidet med retningslinjene er avsluttet, kommer arbeidsgruppa til å fortsette som et yrkesetisk råd? – SHS har bedt oss fortsette i arbeidsgruppa, og vi arbeider på oppdrag fra styret i seksjonen. Først skal vi som sitter i arbeidsgruppa, møtes for å diskutere hva vi ønsker å gjøre framover. Deretter skal styret i seksjonen diskutere hvordan de vil bruke oss, sier Konstad. Kjellfrid T. Blakstad, leder i SHS, minner om at alle råd i Fagforbundet er lagt ned. – Vi har valgt å opprette arbeidsgrupper i stedet. Det er viktig å ha et fleksibelt system slik at vi til enhver tid har grupper som arbeider med det som er mest aktuelt og på de områdene hvor medlemmenes behov er størst, sier hun. Om oppgavene til arbeidsgruppa for yrkesetikk sier Blakstad at styret i SHS i første omgang vil invitere dem til å diskutere hvordan de etiske retningslinjene best mulig kan presenteres. Etiske retnings- linjer stod også på trykk i Fag- bladet nr. 4/2007. Autorisasjon som helsefagarbeider Seksjon helse og sosial (SHS) er svært aktiv i forhold til det nye faget når det gjelder innholdet i læreplaner og rekruttering. SHS arbeider også for at hjelpepleiere og omsorgsarbeidere skal få autorisasjon som helsefagarbeidere, og har bedt om en avklaring fra statsråd Sylvia Brustad. Departementet ser ikke ut til å ville gi noen signaler annet enn at de mener det ikke haster.    KES KES På skadetoppen Søndag 22. april hadde Aftenposten et stort oppslag om at hjelpepleiere er på skadetoppen når det gjelder yrkesskade. Ikke så stor nyhet for oss som kjenner helse- og omsorgsyrkene, men likevel viktig at Aftenposten setter søkelys på problemet. Hjelpepleierne er dobbelt så utsatt for yrkesulykker som bygg- og anleggsarbeidere. Beregninger viser at overanstrengelse, fysiske skader av løft og andre faktorer fører til en høy grad av varig uførhet blant hjelpepleiere som blir utsatt for yrkesulykker. 1850 årsverk går trolig tapt bare i denne yrkesgruppen per år som følge av varig uførhet etter ulykker i et hardt arbeidsliv. Hjelpepleierne utgjør 14 prosent av de ansatte i kommunal KJELLFRID T. BLAKSTAD «Det gjøres altfor lite for å hindre at hjelpepleiere og andre helsearbeidere forblir på skadetoppen.» sektor, men står for 33,5 prosent av de meldte ulykkene. Ulykkesrisikoen er altså langt høyere enn for andre kommuneansatte. Dette er tragiske tall – først og fremst for de menneskene det rammer – men også for alle oss andre. Vi trenger folk i arbeid, og vi trenger friske hjelpepleiere som kan rekruttere nye helsearbeidere. «Fagforbundet raser, finansnæringen advarer og Arbeidstilsynet er bekymret,» skriver Aftenposten. Ja, det er mulig det, men hjelper det? Politikere fra alle partier har gang på gang uttrykt bekymring for rekrutteringa til helsefagene etter hvert som eldrebølgen kommer. Det er vanskelig å tro at de mener det på alvor når de ikke en gang tar vare på helsa hos de pleierne som allerede er i jobb. Tallenes tale er klar. Det gjøres altfor lite for å hindre at hjelpe- pleiere og andre helsearbeidere forblir på denne begredelige førsteplassen. Fagforbundet forventer en forbedring når kommunene nå har fått bedre økonomi. Over halvparten av kommunene går nå med overskudd, og vi forventer at de kjenner sin besøkelsestid og begynner å ta vare på folk. Og det med det samme. fbaargang2007 fbseksjonHEL