DEBATT > KOMMUNEVALG Hvem kom først, egget eller høna? Dette er en problemstilling psykiatere ofte bruker i overført betydning for å finne årsaken til ev. diagnostisering og behandlingstilnærming innen rusomsorg. Denne problemstillingen passer godt på dagens arbeiderbevegelse – eller rettere sagt beruselse? Arbeiderpartiet ble stiftet i sin tid av arbeiderbevegelsen (LO i dag). Dette som et politisk partialternativ til den borgerlige fløyen. Intensjonen var et parti som skulle ivareta vanlige arbeidsfolks levevilkår. «Et parti for folket og av folket.» Gjennom drivkraften og politisk arkitektur har dette gitt oss den norske velferdsstaten, men hvordan forvalter vi denne velferdsarven? I min verden vektes tilstanden ut fra det svakeste ledd. Det er der det må settes inn tiltak for å forebygge og styrke felles kvalitetsutvikling. LO er for meg en forsikringsaktør med makt til å sikre meg den trygge hverdagen som jeg har i forhold til lovverk om lønn og arbeidsvilkår, pensjon, sykelønnsordninger m.m. Dette er viktige rammer å ta utgangspunkt i når en snakker om frihet og mulighet til livskvalitet. Derfor vil jeg gjerne høre noen refleksjoner ut over det jeg opplever selv. Jeg opplever en kultur som tillater og bifaller at medlemmer dolker egne valgte medlemmer og tillitsvalgte i ryggen i det offentlige rom. Opplever også at medlemmer kritiserer det fagligpolitiske samarbeidet med Ap. Argumentasjoner som økonomisk støtte til Aps valgkamper, kvalifiserer for å melde seg ut osv. Hva er det som er i ferd med å skje? Hvor er det blitt av troen på at sammen er vi sterke? Er verden blitt så forandret? Er det rart jeg lurer på om vi må bytte begrep fra arbeiderbevegelse til arbeiderberuselse? LO og Ap har forpliktende fagligpolitisk samarbeid. LO skal bestille gjennom dette samarbeidet, og AP bør levere. Når dette er sagt, tror jeg også at andre politiske partier som har sammenfallende fagligpolitisk agenda som LO, vil få samme mulighet til samarbeid og økonomisk støtte til sine valgkamper. Er det noen som stiller seg spørrende til næringslivets økonomiske støtte til partivalgkamper? Eller hvilke partier de gir sin støtte? Kan det ha noe med bestilling og levering? Noen hevder at LO bør være politisk nøytral. Selvsagt kan de ikke det. Det ville være det samme som å slå seg selv politisk konkurs. Hvorfor tror dere at Frp-medlemmer er LOmedlemmer? Kan det være fordi de er usikre på om partiet greier å ivareta deres lønns- og arbeidsvilkår? Er vi i ferd med å bli en bevegelse i forfall, som ruser oss i velstand? Har vi det for godt? Det skal en god rygg til å bære gode dager. La oss vise ryggrad, stå sammen og slippe å våkne opp til en blåmandag og lure på hva som har hendt. Wenche-Lill Frette, medlem i Fagforbundet og Ap > KOMMUNEVALGET Skjebnevalget Da Fagforbundet Oslo avholdt sitt fylkesmøte, var forbundets 2. nestleder Anne Grethe Skårdal til stede. I sin tale kommenterte hun også høstens kommunevalg. Hun sa bl.a. at taper venstresida valget i Oslo, er vi et tastetrykk unna å miste alt. Nå er det knapt noe igjen å privatisere og selge ut. Hvis venstresida taper valget, blir det verre å være kommuneansatt i Oslo. Jeg tror dessverre at dama langt på vei har rett. Det blir ikke bare verre, det blir mye verre. Etter at blårussen i Oslo rådhus (våre arbeidsgivere) nå snart har sittet med makta i 10 år sammenhengende, har de ikke ligget på latsiden. Underveis er det bl.a. blitt privatisert og lagt til rette for ytterligere privatisering og AS-fisering av kommunal virksomhet. Derfor må vi ha sosialdemokrater inn i byrådskontorene etter høstens kommunevalg. I marsnummeret av Fagbladet fikk medlemmene i hovedstaden vedlagt Fagforbundet Oslo på din side! Der oppfordres vi som medlemmer å mene noe om de fem viktigste kravene Fagforbundet Oslo bør stille ved høstens kommunevalg. Vi vinner ikke et kommunevalg ved bare å fylle ut et svarskjema med fem krav (selv om en oversikt er viktig), nei, her må det jobbes. Hver og en av oss må snakke varmt om et nytt sosialdemokratisk byråd som må på plass etter valget. Vi vil ha et stort nedslagsfelt, vi kan snakke om dette i familien, i nærmiljøet, i vennekretsen osv. Utfordringen er ikke håpløs. I 2003 vant venstresida egentlig valget, men på grunn av omlegging av valgbestemmelsene, ble det for få pluss- stemmer. Det manglet visstnok bare noen få hundre stemmer, så hadde vi fått et byråd med forankring på venstresida. Når vi nå forhåpentligvis trår til, vil hjemmesitterne være en stor utfordring. Hjemmesitterpartiet har dessverre under de siste valgene blitt det største partiet. Det må vi få gjort noe med. Helt til slutt. Det er ikke etatsjefene og direktørene som er våre arbeidsgiver det er byrådet, og det er blått. Lykke til med valgkampen! Arnt Olsen, sporveisansatt Fagbladet 5/2007 > 61 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2007 fbseksjonHEL