Minneord Arne Born er død Det var med sorg ledelsen i Fagforbundet 3. mai mottok meldingen om Arne Borns bortgang, 86 år gammel. Med Arne er også den siste i den gamle garde av formenn og ledere i det tidligere Norsk Kommuneforbund gått ut av tiden. I fagbevegelsen vil han huskes som en av etterkrigstidens store ledere, selv om han med sin personlig tilbaketrukne lederstil ikke var blant de mest eksponerte i offentligheten gjennom oppslag med store overskrifter i media. Arne Born var med i Kommuneforbundets landsmøtevalgte ledelse i 24 år, fra han tiltrådte forbundsstyret i 1958. I 16 av disse årene var han forbundets øverste leder, i det som skulle bli en av de sterkeste vekstperiodene et LO-forbund noen gang har hatt. I denne tiden var han også medlem av LOs sekretariat. På landsmøtet i 1966 vakte det en viss oppsikt at Arne, som den første med funksjonærbakgrunn, ble valgt til formann. En historisk kuriositet å merke seg er at NKF-veteranen Einar Gerhardsen, som gjennom hele sitt liv var en fast og aktiv gjest på landsmøtene, den gang trakk ham til side og med formanende ord på veien ba ham aldri å glemme at NKF i utgangspunktet var et arbeiderforbund. Arne kunne da berolige landsfaderen og sitt store ideal med sin yrkesbakgrunn som transportarbeider i ungdommen. I nesten bokstavelig forstand skulle Arnes liv vokse sammen med forbundets. Han ble født i Oslo i NKFs stiftelsesår i 1920. Som 16-åring avbrøt han skolegangen, fikk seg «ærlig arbeid» som han sa, bl.a. som havnearbeider. LO-medlem ble han i 1937 da han ble ansatt som sjåfør i engros-firmaet Jensen & Co i Torggata, der han også ble tillitsvalgt som merkeselger i Transportarbeiderforbundet. Under krigen kom Arne med i motstandsarbeidet, der han bl.a. deltok i den organiserte spredningen av illegal presse og annen trykt nyhetsformidling. Med sitt kjennskap til byens engros-forretninger i matvarehandelen var han lenge også med på å «tømme» varelagre for hermetikk og annen proviant, i en ring som fraktet forsyninger ut til «gutta på skauen». Fra 1949 var han ansatt ved Oslo likningskontor, og organisert i Tjenestemannsforeningen ved rådhuset. Avdeling 195 i NKF var da landets største funksjonærforening der han ble formann fra 1955 til han på landsmøtet i 1962 ble valgt som forbundets opplysningssekretær på heltid. Kommuneforbundet var i sin tid drivkraft og initiativtaker for AOF i Norge, og det var på dette feltet Arne Born gjorde en av sine største innsatser i fagbevegelsen. På 60-tallet gjorde han en pionerinnsats i å effektivisere og modernisere tillitsvagtsopplæringen. NKFskolen i tre trinn ble et mønster for andre i fagbevegelsen, og en systematisk forberedelse for å delta på LOs høyskole på Sørmarka. Under Arnes ledelse fikk NKF som det første i LO, sitt eget handlingsprogram, som politiserte forbundet i retning av en vid samfunnsorientering, ved siden av det obligatoriske tariffarbeidet med å forbedre medlemmenes lønns- og arbeidsforhold. Grunnlaget for NKFs voldsomme vekst fra vel 60.000 medlemmer til 200.000 på 1980tallet, ble lagt ved omorganiseringen med lokal delegering og det systematiske vervearbeidet som ble gjort på denne tiden. Det er ikke minst Arnes fortjeneste at forbundet gjennom det fagligpolitiske samarbeidet fikk gjennomført en felles personalpolitikk for de ansatte i hele kommunenorge. Da Arne Born som leder av LOs desidert største forbund, ble forespurt om å la seg Arkivfoto velge inn i Arbeiderpartiets sentralstyre, valgte han å takke nei. Det passet ham bedre å konsentrere seg helt og fullt om NKF, og la en annen i ledelsen representere NKF i partiet. Både som kollega og leder var det Arnes stil å skape nærhet og trygghet rundt seg. En egenskap han delte med Einar Gerhardsen var hans unike evne til å huske og kjenne igjen folk fra lang tid tilbake, enten det var medlemmer fjernt og nær eller tillitsvalgte høyt og lavt i systemet. Hans rause og inkluderende væremåte også overfor folk som ikke delte hans synspunkter, gjør at han ennå huskes som en fagbevegelsens gentlemen av alle som fikk lære ham å kjenne. Våre tanker går i dag først og fremst til Arnes livsledsagerske Siw, sønnene Øyvind, Egil og Svein og familien som har mistet et enestående varmt og sjenerøst menneske. leder i Fagforbundet Fagbladet 5/2007 > 63 fbaargang2007 fbseksjonKON