AKTUELT Bransjeavtale også for brann? Selv om brannansatte har en felles særavtale, har den mange lokale tilpasninger. – Kanskje en bransjeavtale kunne bidra til å rydde opp i lokale forskjeller? spurte SST-leder Stein Guldbrandsen på årets brannkonferanse. Foto: Kari-Sofie Jenssen SPENNENDE DISKUSJON: SST-leder Stein Guldbrandsen ønsker at brannansatte diskuterer en egen bransjeavtale. – Vi har fått en utvikling med større lokal lønnsdannelse i KS-sektoren. Det betyr i praksis at brannfolk har over 400 forskjellige avtaler, selv om vi har en felles særavtale med KS, sa Guldbrandsen. Faller mellom to stoler Mange brannansatte er skuffet over hvor vanskelig det er å få gjennomslag for kravene sine under de sentrale forhandlingene i KS-sektoren. Dette gjelder spesielt kravet om at brannutdanningen som de har ved siden av et fagbrev, skal gi ekstra økonomisk uttelling. Kravet kommer til å bli ytterligere aktualisert når en ny og mer omfattende brannutdanning kommer på plass om noen år. En framtidig brannutdanning på fagskolenivå, slik en arbeidsgruppe har foreslått, passer dårlig inn i dagens lønnssystem som ikke har noe eget nivå mellom fagarbeider og høgskole, og derfor opplever brannansatte at de faller mellom to stoler. Bransjeavtale – En bransjeavtale kan jevne ut lokale forskjeller, som enkelte kanskje kan oppleve som urettferdig. Samtidig kan en bransjeavtale bygges rundt brannansattes spesielle arbeidssituasjon i forhold til vaktordninger og ikke minst deres spesialkunnskaper utover et fagbrev, sa Guldbrandsen. – Jeg vet ikke om dette er den riktige veien å gå, men jeg syns den er viktig å diskutere. Derfor ønsker jeg at brannansatte tar opp tråden og jobber med dette internt og så kommer tilbake til forbundet med en felles holdning, sa Guldbrandsen. Tekst: PER FLAKSTAD Minister tok styringa Lastebiler og barn passer dårlig sammen i trafikken. En kampanje skal lære skolebarn tryggere oppførsel ute i gatene. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete åpnet trafikksikkerhetskampanjen «Barn i trafikken» på Møllergata skole i Oslo. Hensikten med den nordiske kampanjen er å gjøre barn på tredje og fjerde klassetrinn i barneskolen tryggere i trafikken, blant annet ved å lære barna hvordan de skal forholde seg til lastebiler. «Barn i trafikken»-lastebilen var kjørt inn i skolegården. Samferdselsministeren klatret opp i førerhuset, der hun fikk en kort intro- duksjon som hun besto, opplæringen førte i alle fall til et diplom. Vink til sjåføren Både Navarsete og elevene lærte at blindsonene rundt en lastebil er store, større enn de fleste er klar over. Markører var også plassert ut rundt kjøretøyet, markører som viste elevene hvor nær du kan gå før sjåføren ikke lenger klarer å se deg. Et tips er å vinke til sjåføren. Vinker han tilbake, kan han fremdeles se deg. I tillegg til praktisk opplæring, får elevene teoretisk undervisning i klasserommet. Opptil 60 skoler og 3000 elever får i år besøk av «Barn i trafikken»-lastebilen. I løpet av våren turnerer kampanjen i Oslo, Akershus og Østfold, og fortsetter kanskje andre steder i landet. «Barn i trafikken» er et initiativ fra virksomheter med tilknytning til transportbransjen. Tekst og foto: HEIDI STEEN 28 > Fagbladet 5/2007 fbaargang2007 fbseksjonSAM