En legendarisk togreise Mange tar turen på grunn av en livslang drøm. Den transsibirske jernbanen er verdens lengste togstrekning. Tekst: VEGARD VELLE Foto: KINAREISER Den transsibirske jernbanen er blitt en legende. Mange har hørt om den, langt færre har tatt den. – Ofte hører vi folk si at «nå har vi tenkt i mange år på å reise. Endelig har vi bestemt oss for å skal gjøre det», forteller Kenneth Pilskog, produktansvarlig i Kinareiser. Dunk-dunk-dunk En uke tar togreisen. Dag og natt hører vi dunkene fra skjøtene mellom skinnene. Etter hvert tenker vi ikke lenger over det. Underveis stifter vi nye bekjentskaper. De reisende blir medlem i et rullende minisamfunn, sammen med folk fra hele verden. Reiser du sammen med andre norske, blir du gjerne kjent med disse. Reiser du alene, kommer du lettere i kontakt med andre alenereisende. Russerne er ikke blant de mest pratsomme. Mongolene og kineserne søker derimot gjerne kontakt med turistene, men behersker engelsken dårlig. Men man får sagt mye med enkle ord og kroppsspråk. Gulag-leirer Enkelte reisende fyller kupeen med et endeløst antall vesker. Ofte er disse fylt med klær og andre varer som selges underveis på togturen eller som skal selges på markeder i Sibir eller i Mongolia. – Mange opplever at reisen går mye raskere enn forventet. Plutselig er de fremme. Og de har ikke en gang sett på bokstabelen som skulle få tiden til å gå fortere, sier Pilskog. Ikke få timer går med til å betrakte utsikten fra togvinduet: skog, fabrikkpiper, gulag-leirer, landsbyer og ørken. Skåle i vodka Ganske mye tid går også med til måltidene i restaurantvognen 38 > Fagbladet 5/2007 fbaargang2007 fbseksjonSAM