KRONIKK kraftimport forekommer fordi arbeidsgivere dermed får billigere arbeidskraft enn de ville få ved å ansette folk som alt var etablert i landet, innfødte eller innvandrere, dvs. ved å forbedre arbeidsmiljøet, eller betale det som er nødvendig for å få folk til å søke og beholde de aktuelle jobbene. Dette blir gjerne kamuflert ved at vi gir etater og bedrifter lov til å si at «Norge lider av arbeidskraftmangel», i stedet for «vi får ikke nok søkere til dårlig betalte og slitsomme jobber». ARBEIDSKRAFTIMPORT har som nødvendig konsekvens at de yrkene som det importeres arbeidskraft til, stagnerer eller sakker akterut i attraktivitet – i forhold til de grupper av lønns- takere som ikke utsettes for slik import. Dette er lett å se i andre land, der import har vært praktisert i lang tid, som i det britiske helsevesenet, der pleiepersonalet er så drastisk underbetalt at Noreena Hertz har satt i gang innsamling for å hjelpe dem. Hun forteller også at farlige bygningsjobber, som å fjerne asbestisolasjon, nå utføres av arbeidsinnvandrere uten verneutstyr til timelønner som er halvert fra 1980-åra, da innfødte briter gjorde jobben (The Silent Takeover, s 60). Når det gjelder yrker som hjelpepleiere, skal vi merke oss at import innebærer vedlikehold av en lite attraktiv situasjon i dette yrket, noe som igjen må gjøre mer import nødvendig. Det er med andre ord minst like riktig å si at import skaper personellproblemer på sykehjemmene som det motsatte, altså at import er løsningen. For sannsynligvis forsterker arbeidskraftimport innfødte hjelpepleieres motiver til å forlate jobben, ikke nødvendigvis fordi de ikke liker å arbeide sammen med folk fra andre land, men fordi yrket sakker akterut i forhold til alternativene. Arbeidskraftimport har det til felles med stoffavhengighet at dess mer vi importerer, dess mer avhengig blir vi av mer import. AV LETT FORSTÅELIGE grunner er det særlig jobber som kan utføres av folk med begrensede verbale ferdigheter som står utsatt til for arbeidskraftimport – som reingjøring, visse cateringyrker og transportjobber. Det er stort sett de minst ettertraktede arbeidsplassene på det norske markedet, og selv om fagbevegelsen gjør sitt beste, er det bare knapphet på søkere til slike jobber som kan spare oss for amerikanske tilstander. I USA kan en få slikt arbeid gjort for 5–7 dollar per time. Det innebærer at arbeidskraftimport er en sikker måte å skape tapere på, og dette rammer naturligvis både de lite skoleflinke og de innvandrerne som er kommet til landet som flyktninger eller familiegjenforente. Fagbladet 5/2007 > 61 fbaargang2007 fbseksjonSAM