– Vi er opptatt av likevekt når det gjelder kjønn og personligheter. Barnehagen og barna trenger ikke en bestemt type mann, men mange forskjellige – akkurat som vi trenger ulike typer kvinnfolk. Både handydamer og bakemestre Vel «hjemme» rydder Wanja Mollan på plass turutstyr og skifter på våte unger som snart fyker fornøyde og tørre rundt. Hun graver i verktøykassa og finner skiftnøkkelen hun leter etter. Gardinopphenget må fikses, og handydama er på plass. Avdelingsleder Jørgen Amundsen står med gjærdeig til albuene, og knar rundstykker så melspruten står.. De fem mannfolka i Prestelva er en sammensatt gjeng. Et par har befalsbakgrunn fra Forsvaret. Andre har kjørt langtransport eller jobbet med økonomi og forretningsvirksomhet. Med guttene under lupen Informasjons-dvd-en MIB-gutta har laget fra livet i barnehagen er fylt av friskuser. Her padler gledesskrålende smårollinger kano og rappellerer ned fjellsider akkompagnert av U2 og Vamp. Her plukker barna bær, klatrer i trær og trosser dårlig vær. Presentasjonen fokuserer på hvordan «gutta i skauen» har valgt å integrere friluftsliv og utendørsaktiviteter i barnehagen. Er det slik at måten mannfolka i Prestelva har valgt å organisere sin arbeidshverdag på gir et «maskulint FULL FART: Jørgen Amundsen og Frank Lassesen i Prestelva brøyter løypa for flere mannfolk i barnehagene sammen med fireåringene Marte og Markus. alibi» for å jobbe i en feminin sektor? I naturbarnehagene er eksempelvis målet om 20 prosent menn for lengst oppnådd. Men en mannlig førskolelærer med kniv i beltet og har sin hovedarena til skogs kan vel knapt sies å utfordre den tradisjonelle mannlige identiteten? Jørgen Amundsen handterer anklager om et konservativt kjønnsrollemønster like lett som et brett rundstykker. – Barn trenger å boltre seg i naturen, vi vet at barn som er fysisk aktive er de som fungerer best i skolen. I vår barnehage vil vi tilby et mangfold opplevelser, motorisk og kognitivt. Variasjonen blir større ved at begge kjønn er representert, parerer han. Forskning viser at flest gutter er tapere i skolen, de har dårligst karakterer og dropper oftere ut enn jenter. Når lærere skal definere elever som problematiske, er 70 prosent gutter. Hele 80 prosent av elevene som får diagnoser på atferdsproblemer er gutter. Jørgen er opptatt av hvordan barnehagepersonellet forstår og samhandler med guttene. Han er opptatt av å møte de fysisk aktive guttene med et tilfredsstillende tilbud. – Jeg tror at menn ofte utfordrer barna på en litt annen måte enn kvinner, spesielt i forhold til motorisk lek. Vi er kanskje mindre redde og har andre måter å skape trygghet i leken. Med jevne mellomrom filmer avdelingslederen ungenes frilek. Filminga bidrar til å kartlegge ungenes lek når de får velge helt fritt. Dokumentasjo- nen skal bevisstgjøre personalet når det gjelder forsterking og utfordring av kjønnsrollemønster. –Med mannfolka på plass blir det både mer humor og en annen type humor. De avler fram en sunn «røffhet» i forhold til både kollegene og ungene. Mannfolka var absolutt et trekkplaster for meg da jeg søkte jobben her! sier Wanja Mollan. – Som kvinne blant menn blir jeg tvunget til å være mer direkte, til å stå fram i større grad. Med menn på laget tvinges vi til å bevise litt mer. Det er en utfordring, men også en kvalitetssikring. Vi har flere frodige og fruktbare diskusjoner når en så stor andel er menn. Det er nesten pinlig politisk ukorrekt å si det – men det er sant! «En mannlig øvingslærer var avgjørende for valget om å satse videre på yrket som førskolelærer.» Benjamin Antonsen,student i praksis på Maurtua Fagbladet 6-7/2007 > 31 fbaargang2007 fbseksjonKIR