DIN JOURNALIST    VI TAR SAKEN! Tlf: 23 06 44 31 dinjournalist@fagforbundet.no til arbeidsavtalen/turnus. Samtidig er man gjennom avtale med kollegaen bundet seg til å arbeide dennes vakt. Dette er en avtale uvedkommende for arbeidsgiver. Hvorvidt man faktisk må gjennomføre kollegaens vakt, vil være avhengig av om avtalen er bindende, eller om man kan si at den er bortfalt som følge av den andre parts sykdom. Jeg vil ikke utdype dette nærmere her, uten kort å kommentere at mye nok kan tale for at avtalen bortfaller når kollegaen blir syk og ikke kan arbeide i henhold til byttet. Konklusjonen blir derfor at dersom den ene parten blir syk, så faller en tilbake til arbeidsavtalens/turnusens normalordning med de vakter som her er satt opp. Der byttet er godkjent av arbeidsgiver, og kanskje til og med synliggjort i en endret turnusplan, vil jeg mene at dette innebærer en endring av arbeidsplanen. Det betyr at dersom kollegaen blir syk, så er det arbeidsgiver som er ansvarlig for å skaffe annen arbeidstaker til denne vakten. Generelt sett vil jeg uttrykke betenkeligheter med en bytteordning der hvor arbeidsgiver ikke er direkte involvert. Dette vil kunne stride mot mange ufravikelige bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Jeg vil ikke kommentere dette nærmere her. Jeg anbefaler derfor at det lages avtaler som regulerer hvordan byttet skal foretas og hvor arbeidsgiver foretar en endelig aksept. Thrine Skaga 26 > Fagbladet 6-7/2007 Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Hvorfor slik forskjell? Hvorfor er det så store forskjeller mellom vilkårene for assistenter i skolene og skolefritidsordningen (SFO), undrer et medlem. – Jeg har jobbet i skolen og i SFO i snart 18 år. Vi gjør en kjempegod jobb, og er glad i barna. Alle «ulikheter» på den enkelte skole frustrerer mange av oss. Det er ulike fellesregler for pauser, lønn, feriedager, avspasering og møter, skriver Grete Norheim fra Sandnes. Noen assistenter jobber bare i SFO, noen bare i skolen. De aller fleste har kombistillinger. Vi har også prøvd å ta opp hvordan de regner ut vår lønn. I skoledelen trekker de 11 prosent fordi vi følger skoleåret. Eksempel: Min totale stillingsstørrelse er på skoledelen 49,3 prosent + SFO 40 prosent – til sammen 89,3 prosent, men jeg får lønn for 83,9 prosent! Vi som har kombistilling, jobber i SFO i hele prosentstillingen når skolen har fri. Vi som har stor stillingsstørrelse, har 1/2 times pause hver dag. På noen skoler har ikke assistentene pause hver dag, selv om de jobber lange dager. Det kan ha med overgang fra klasse til klasse, svømming hvor en må følge elever, eller overgang skole/SFO og møter ol. – Jeg møter mye frustrasjon fra assistenter. Noen har prøvd å ta dette opp med rektor, inspektør på skolen, men møter ingen forståelse. Hvorfor slik forskjellsbehandling? spør Grete Norheim. Lik lønn for likeverdig arbeid – Det skal ikke være forskjell i lønn enten du er assistent i SFO eller på skole. Lønnen er slått fast i hovedtariffavtalen med KS, sier rådgiver Hilde Løkholm i Fagforbundets forhandlingsenhet. I sentral forbundsvis særavtale 2201 for ansatte i barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager, er det regelen at de tilsatte beholder full lønn. Fordi de har flere arbeidsfrie dager som ikke er ferie, kan de enten pålegges annet arbeid for kommunen, eller avtale at lønna reduseres med 11 prosent dersom de følger skoleåret. Det er altså lønna som skal reduseres, ikke stillingsstørrelsen. I utgangspunktet har alle de samme rettighetene. Det er hovedtariffavtalen som gjelder i forhold til lønn og arbeidstid. Så kan en ha fått tillegg lokalt. Hvordan kommunen beregner lønn kan variere. Det dreier seg om to forskjellige ansettelsesforhold. Også om de har annet arbeid å tilby når skolen er stengt, vil variere. Alle har rett på pause I arbeidsmiljøloven (§10-9) står at arbeidstaker skal ha minst én pause dersom arbeidstid er 5,5 timer. Lengden må man bli enig om lokalt. Pausen skal være minst 1/2 time hvis arbeidsdagen er minst 8 timer. – Alle har rett til pause. Det er viktig å få til, sier Løkholm. Avspasering og møter er litt opp til kommunene. Men tariffavtalen er lik for alle når det gjelder overtid. Dersom ansatte opplever at de ikke får pause, eller andre ting som ikke fungerer, kontakt tillitsvalgt, som kan ta det videre opp med rektor og inspektør, råder Hilde Løkholm. Tekst: MONICA SCHANCHE Illistrasjonsfoto: Heidi Steen fbaargang2007 fbseksjonKON