TEMA    KVALITET I ELDREOMSORGEN For lav bemanning For få institusjonsplasser Alt er bra innen eldreomsorgen Svakheter i organisering/ledelse OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført av Synovate MMI i april og mai. Ordførere i 380 av landets 431 kommuner har blitt intervjuet, sammen med 190 sykepleiere og 190 hjelpepleiere/omsorgsarbeidere i eldreomsorgen. 54% Ordførere 94% Ansatte 41% Ordførere 87% Ansatte 36% Ordførere 7% Ansatte 31% Ordførere 66% Ansatte ansatte, mener kvaliteten vil bli bedre. Ordførerne har også større tro på at kommunen vil klare å øke satsingen på rehabilitering og demensomsorg, samt tverrfaglighet, aktivisering og kulturtilbud. En av fire ordførere, og fire av ti ansatte, tror sitasjonen vil være den samme som i dag om fire år. Etterlyser faglærte De ansatte har også en helt annen oppfatning av personalressursene enn deres arbeidsgivere har. Mens sju av ti ordførere synes det er tilstrekkelig med faglært personell i deres kommune, er bare en tredel av de ansatte enige med dem. Åtte av ti ordførere, men bare fem av ti ansatte, mener de har et systematisk opplegg for å heve kompetansen blant de ansatte. Omkring halvparten av de ansatte svarer bekreftende på at kompetansen er for lav. Samtidig mener ni av ti at de selv har tilstrekkelig kompetanse for å utføre arbeidet. – Vi vet det er mange arbeidstakere uten formell kompetanse i denne sektoren. Det er synd at dere ikke også har spurt dem om det. Mange såkalt ufaglærte vil jeg påstå er mer «faglærte» enn både nyutdannede hjelpepleiere og sykepleiere, sier Gerd Kristiansen. Misfornøyd med Høyre og Frp De ansatte i Høyre-styrte kommuner, ofte store, syns i størst grad kvaliteten – Snakk med fotfolket Kommunalminister Åslaug Haga vil styrke kvaliteten på tjenestene ved å lytte til de ansatte. – Det er gledelig at halvparten av de ansatte mener kvaliteten er blitt bedre. Det har skjedd mye i kommunene siden vi startet opptrappinga av kommuneøkonomien, blant annet 5900 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren i fjor, sier Haga til Fagbladet. – Men en av fire opplever at tilbudet har blitt dårligere, i et tiår der den private velstanden har nådd stadig nye høyder? – Den private velstanden har økt, ja. Men det har vært krevende for norske kommuner de siste årene, spesielt under Bondevik II. Vi opplevde at den er blitt verre det siste tiåret. De er også minst fornøyd med tilbudet i hjemmesykepleien og korttidstilbudet til syke eldre. forrige regjeringen sultefôret kommunene for å tvinge fram privatisering og konkurranseutsetting. Det gir automatisk utslag på tjenestetilbudet. – Er vindusglassene på ordførerkontorene for rosenrøde? – For meg framstår det som helt naturlig at de ser ulikt på dette. Ordførerne vil holde blikket stivt festet på hva de har greid å få til, mens ansatte som jobber med pleietrengende bedre vil se alt som kunne ha vært bedre. – Vet ordførerne for lite om eldreomsorgen? – Jeg tror ikke ordførerne har dårlig innsikt i pleie og omsorg, men selvsagt vil de ansatte ha bedre oversikt. Vi vil styrke kvaliteten på tjenestene gjennom at man lytter til dem. En av ambisjonene med regjeringens kvalitetskommuneprogram er å sørge for at de folkevalgte og administrasjonen snakker mer med de ansatte. På ett punkt er ministeren tydelig på at hun gjerne ser en holdningsendring blant ordførerne: – Jeg vil understreke betydningen av å få folk som jobber i deltidsstillinger over i høyere stillingsbrøker. Ansatte i kommuner styrt av Fremskrittspartiet er derimot de som er mest misfornøyd med tilbudet i sykehjem. 10 > Fagbladet 8/2007 Foto: Kari-Sofie Jenssen fbaargang2007 fbseksjonKIR