HVER FOR SEG OG SITT: På mindre enn et år har regjeringen Reinfeldt gjennomført en rekke reformer som bygger ned den tradisjonelle svenske velferdsstaten. Samfunnets ansvar har blitt til individets problem. AVVENTENDE: Saksbehandler på Arbetsförmedlingen, Camilla Lundgren, tror det er for tidlig å si om den nye arbeidsmarkedspolitikken vil ha noen effekt. gene vil ha noen effekt i den ene eller den andre retningen. Det takker hun høykonjunkturen for. – Heldigvis er arbeidsmarkedet i Stockholm godt for tiden, sier hun. – Men med de innstramningene som er i utbetalingene, er vi urolige for de langtidsledige. Pierre Åhrén er en av dem. Han har vært arbeidssøkende i et og et halvt år, men har foreløpig ikke fått napp. Med innstramningene som ble trådte i kraft 1. juli, har han ikke lenger rett til arbeidsløshetstrygd. – Heldigvis jobber kona mi, sier han. Åhrén begynte å jobbe i en alder av 14 år. Siden da har han vært innom de fleste bransjer – industri, jordbruk, handel. Nå søker han på alt han kommer over innen butikk og restaurant. – Men som oftest vil de ha unge folk med førerkort og it-kunnskaper, sukker han. Saksbehandler Lundgren sier at regjeringen har vært tydelig: – Det er det å ha en jobb som teller. Man skal ta det man får. Åhrén på sin side, syns det virker som om man satser mer på å hjelpe folk nå enn tidligere. – Men å få jobb er jo ikke blitt lettere, sier han. – Egentlig er det det samme hvem som sitter med makten. Forskjellen er ikke stor. Merker trykket Josefin Brink er medlem av Vänsterpartiet og en profilert svensk feminist. Nå leder hun arbeidsmarkedskomiteen i Riksdagen. – Det er helt klart at det svenske    > Fagbladet 8/2007 > 47 fbaargang2007 fbseksjonKIR