SVENSK VELFERDSRASERING «Hver og en skal skjøtte seg selv og sitt eget.» Josefin Brink, leder arbeidsmarkedskomiteen i Riksdagen. JAKTER PÅ JOBB: 56 år gamle Pierre Åhrén syns ikke det blir lettere å finne jobb selv om trygden går ned. samfunnet går i en ny retning, sier hun, og fortsetter: – Mange svensker har nok en viss følelse av «dagen derpå». Jeg vil ikke hevde at de stemte feil, men mange trodde nok ikke at det var slik det skulle bli. Hun mener at det gjenværende av den svenske arbeidsmarkedsmodellen for øyeblikket fungerer greit, og at de store endringene først vil bli synlige på lang sikt. Men trykket er der allerede. Brink er opprørt over at statsminister Reinfeldt forsøker å etablere motsetninger mellom de arbeidsløse og de som allerede har jobb. – Noen ganger føler jeg at vi er tilbake på 1930-tallet da det var de arbeidsløse selv som ble oppfattet som problemet. Det er en utvikling som kan sammenliknes med det vi ser i USA og Storbritannia, fastslår hun. Skuffende sosialdemokrater Siden Reinfeldt og hans kolleger tok over, har arbeidsmarkedstiltakene blitt trappet ned, jevnt og trutt. Fra 1. juli forsvant de helt, og langtidsledigheten blant Stockholms unge har blitt tredoblet. Brink frykter at man nå er i ferd med å skape et B-arbeidsmarked bestående av såkalte «McJobs» – dårlig betalte jobber uten muligheter for videre avansement. Derimot syns hun det er vanskelig å svare på hvorfor svenskene sa seg villige til å gi fra seg sin velkjente og anerkjente velferdsmodell. – Spørsmål om arbeid og velferd er blitt tonet ned, samtidig som sosialdemokratene ga opp å bekjempe arbeidsløsheten mens de satt med makten. Deler av arbeidsmarkedspolitikken til Socialdemokraterna har jo vært dårlig, understreker hun. – Og så kommer det et nytt alternativ som skal fikse jobb til alle, ikke sant, sukker hun. Brink er skuffet over at de svenske sosialdemokratene i så liten grad viser motstand etter regjeringsskiftet. – Socialdemokraterna har vært i en sjokktilstand. Deres nyvalgte leder, Mona Sahlin, har dessverre heller ikke sagt noe særlig, rent bortsett fra at hun er uenig. Nå håper Brink at svensk LO etter hvert vil engasjere seg slik den norske fagbevegelsen gjorde i 2005 da de brukte sin innflytelse til å sikre rødgrønn valgseier. – Fagbevegelsen må våge å stille krav, mener hun. Varige endringer Etter at Reinfeldt tok over i september, har regjeringskoalisjonen sunket jevnt og trutt på meningsmålingene. Men om de skulle tape valget i 2010, vil de likevel ha fått tid til å sette tydelige spor i det svenske folkhemmet. – Problemet er at med de enorme skattesenkningene Reinfeldt nå gjennomfører, vil han rekke å bygge ned velferden før 2010. Deretter vil det selvfølgelig bli vanskelig for oss å gå til valg på at vi vil øke skattene. Han er rett og slett i ferd med å låse opposisjonen. Det er veldig smart av ham. Ylva Thörn mener at dette er en bevisst politikk. – Skattesenkningen regjeringen har lovet, vil ikke gi stor uttelling for de lavlønte, sier hun, og legger til at hun tror at mange velgere ikke innså hvor store endringer en Reinfeldt-regjering ville medføre – før de våknet opp og innså at regjeringens ambisjon «er å slå i stykker samfunnet». – Hver og en skal skjøtte seg selv og sitt eget. Det er en trussel mot demokratiet, raser hun. Moderaternas raske fall på meningsmålingene kan vise at mange har endret mening etter å ha blitt del av et systemskifte gjennomført i et imponerende tempo. – Sannsynligvis regner den borgerlige regjeringen med at folk vil ha glemt innen 2010, sier hun lakonisk, og forsikrer at hun tar utfordringen: – Vi har et gigantisk faglig fotarbeid foran oss. Det er de store spørsmålene som reiser seg, som hvorfor vi har velferd i det hele tatt. Dette handler om virkelige klassespørsmål. 48 > Fagbladet 8/2007 fbaargang2007 fbseksjonKIR