Krigeren Snart et halvt år etter avgangen fra LO-ledelsen bryter Valla lydmuren. Og lar seg intervjue. Men det er én ting hun ikke vil snakke om. Tekst: VEGARD VELLE Foto: BENTE BJERCKE – HEI, DET ER Gerd-Liv Valla. En smule paff prøver jeg å samle meg og skli naturlig videre i samtalen med Norges mest omtalte, og tidligere utpekt som landets mektigste person. – Jeg satte pris på e-posten du sendte og er villig til å la meg portrettintervjue. Jeg sier ja, men på én betingelse. Jeg vil ikke snakke om Yssen-saken. Den vil jeg gå videre med andre steder. Yssen-saken, av andre omtalt som Valla-saken, ble i en tomånedersperiode i vinter omtalt 12.000 ganger i mediene, men altså ikke her. EN FORHENVÆRENDE LO-leder slipper oss inn i den delen av leiligheten som, etter at hun ble drapstruet, var bebodd av politi. Rundt om på det rotete spisebordet ligger personlige hilsener og korrespondanse, en bokgave fra nordlandskunstneren Karl Erik Harr og et brev fra biskopen i Stavanger. I hyllene står taler og foredrag, kronologisk sortert i papirholdere fra Ikea. – Det å jobbe i fagbevegelsen er å jobbe for noe utenfor seg selv. Jeg kunne valgt et annet spor i livet, men da jeg midt på åttitallet fikk tilbud om å bli forskningsdirektør i Nordlandsforskning, takket jeg nei. Jeg ville heller være i fagbevegelsen. SOM VESLEVOKSEN sjuåring gjorde Valla seg de første politiske grubleriene. – Jeg husker sangteksten til Mot i brystet: «Der hvor lien brattest stuper setter han utover, gutten på de glatte ski så spruten står. Jenten etter...» Hvorfor skulle gutten komme først? Hvorfor ikke jenta? Det var nok første gang jeg reagerte på kjønnsdiskriminering. Senere skrev jeg hovedoppgave om likelønnens elendighet. Der du fant kvinner, fant du også lav lønn. – Men selv har du tilsynelatende kommet lett til det, og erobret den ene mannsbastionen etter den andre. – Det var ikke bare lett å gå på som første kvinnelige leder verken i Norges Studentunion eller i LO. Å ha kjent på kroppen hvordan det er å være leder og ha omsorg for barn på samme tid, er en utrolig verdifull erfaring. Slik lever halvparten av LOs medlemmer. Derfor er jeg så opptatt av at fagbevegelsen tar opp kampen for kortere arbeidstid. Ei lønn å leve av og en arbeidstid å leve med, oppsummerer mye av kvinnekampen i arbeidslivet. BLANT POLITIKERNE finnes forskjellige kategorier, deriblant gallionsfigurene, selgerne og utviklerne. Ifølge den bramfrie eks-statsministeren Göran Persson tilhører for eksempel den politiske tronfølgeren, Mona Sahlin, selgerne: «Hennes styrka är inte tänkandet, ...» Valla sies derimot å være av den sjeldnere rasen «politikkutvikler». Er innholdet rett, ender man til slutt ved målet, er filosofien. Så får heller andre ta seg av salgsjobben. Hun forlydes å være den faktiske moren til opptil flere av LOs kampanjer og standpunkter: «Rett til heltid, mulighet for deltid», «Frys lederlønningene» og    > PORTRETTET Gerd-Liv Valla Stilling: Tidligere LO-leder Aktuell: Første intervju med media siden mars. Fagbladet 8/2007 > 21 fbaargang2007 fbseksjonKON