EGET FAG: Mange organisasjoner trekker nå sammen for å etablere et eget vaktmesterfag. Vaktmestere et skritt nærmere fagbrev Arbeidet med å få et eget fagbrev for vaktmestere fortsetter med uforminsket styrke. Tekst: PER FLAKSTAD Fagforbundet samarbeidet med både bransjeorganisasjoner og andre tarifforganisasjoner for å få på plass et fagbrev. Kravet er at alle parter er enige før saken sendes videre til Utdanningsdirektoratet. Kompetanseplattform i september På et møte før sommerferien deltok representanter fra vaktmestrenes faggruppe 1 sammen med KS, Arbeidsmandsforbundet, Obos, Norsk Tjenestemannslag og ISS. Konklusjonen var at alle parter ønsker å jobbe videre med fagbrevutdanningen, og at det skal legges fram et forslag til kompetanseplattform i september. – Byggvedlikehold, energi og miljø, økonomi, inneklima og styringsanlegg vil bli sentrale emner i en framtidig vaktmesterutdanning. – Vi håper å bli enig om en kompetanseplattform i september. Da vil den bli sendt til Utdanningsdirektoratet i løpet av høsten, sier leder for vaktmestrenes faggruppe, Ragnar Johansen. Ifølge Johansen vil det bli søkt om å legge faget inn under den videregående opplæringen, med to år på skole og to år som lærling. Han mener videre at de som i dag jobber som vaktmestere, også må få anledning til å ta fagbrevet etter å ha fått vurdert realkompetansen sin. Viktig miljørolle Representantene fra de forskjellige organisasjonene sier til Fagbladet at de samarbeidet godt, og at arbeidet med et fagbrev er kommet inn i et godt spor. – Også vi på arbeidsgiversiden mener det er behov for godt utdannede og kompetente vaktmestere, sier eiendomsforvalter Ole Johan Haakensveen i Obos. – Vi snakker om et yrke som har utviklet seg til å være noe helt annet enn for 20–30 år siden. Nå skal vaktmestere kunne ha ansvaret for avansert driftsutstyr og beherske mange flere funksjoner enn tidligere. – Vaktmestrene kommer også til å få en viktig rolle i vår stadig mer miljøbevisste verden, sier seniorrådgiver Christine Narum i KS. – Gjennom å styre alt fra energibruk til avfallshåndtering, vil de være en viktig «førstelinjetjeneste» når det gjelder å redusere miljøbelastningen. Dette blir selvsagt også en viktig del av utdanningen, sier hun. 34 > Fagbladet 8/2007 Illustrasjonsfoto: Per Flakstad fbaargang2007 fbseksjonSAM