FOKUS I Norge har vi rundt 60.000 fødsler per år. Gravide står for rundt en tredel av alle fraværsdager for kvinner i alderen 20–39 år. Det kunne vært unngått med bedre tilrettelegging av arbeidsforholdene. > EBBA WERGELAND OVERLEGE I ARBEIDSTILSYNET Fokusforfatteren mener at arbeidsgivere som ikke legger arbeidsforholdene til rette for gravide, bryter arbeidsmiljøloven. Hun mener også at fagforeningene bør engasjere seg mer i gravides rettigheter. Er graviditet en sykdom? 36 > Fagbladet 8/2007 VI SKAL IKKE LENGER tilbake enn til siste del av 70-tallet, så sluttet gjerne kvinner som jobbet i industrien når de ventet barn. De hadde ingen svangerskapsrettigheter, og så var det jo også slik at mannens inntekt var nok til å forsørge familien. I dag er hjemmeværende husmødre snart en sjeldenhet. De fleste familier er avhengig av to inntekter, og arbeidsgivere har vel forlengst innsett at kvinnene er uunnværlige. Ja, har de det? Da skulle man jo tro at man i arbeidslivet ville legge til rette for gravide kvinner, unngå at de får unødige sykefravær og gi dem et tydelig signal om at de er ønsket tilbake etter endt permisjon. Det er arbeidsgivere lite flinke til. Dermed forsømmer de også muligheten for å bygge opp den lojalitet som gir bedriften tilfredse arbeidstakere som har lyst til å komme tilbake. DET ER IKKE GRUNN til å tro at de lave ledighetstallene og rift om kvalifisert arbeidskraft vil komme gravide kvinner til gode. Arbeidsgivere bemanner som om det ikke fantes sykdom og heller ikke graviditet. I praksis tror vi på storken her i Norge. Hvis ikke det var tilfelle, ville arbeidsgivere – og i særdeleshet de som beskjeftiger mange kvinner – benytte den viten vi har om fødselsstatistikken. Det har vært en tungrodd prosess å få lovgivningen på plass når det gjelder gravides rettigheter, og det er også blitt mye lappverk i reglene. I 1988 ble en bestemmelse om at svangerskapspenger på lik linje med ordinær lønn, skulle gi rett til feriepenger, uteglemt i regel- tilrettelagt, kunne være borte fra arbeidet uten å miste inntekten. Når den gravide er frisk, men arbeidsmiljøet er problematisk for graviditeten, er svangerskapspenger den riktige ytelsen, ikke sykepenger. Dermed slipper den gravide å bruke opp sykepengerettighetene om hun skulle få bruk for dem etter fødselen. Lege eller jordmor ved svangerskapskontrollen fyller ut et skjema om behov for tilrettelegging som kvinnen først tar med til arbeidsgiver. Hvis tilrettelegging er umulig, tar hun skje- «Når arbeidsgiverne tilrettelegger for gravide, lærer de å tilrettelegge for alle.» verket. I 18 år var forglemmelsen et tilbakevendende tema i pressen, og først i 2006 ble denne feilen rettet opp. Da takket være at det i komiteen som hadde saken, satt en gravid stortingsrepresentant. Det er grunn til å understreke at ordningen med svangerskapspenger ble innført for at friske gravide som ikke fikk jobben maet med til trygdekontoret for å få svangerskapspenger. Skjemaet (474 b/c) ligger på arbeidstilsynets nettsted. DET ER OFTE NOK slått fast at graviditet ikke er en sykdom. Påstanden er blitt en hemsko for forbedringer i arbeidslivet. Arbeidsgivere bruker den som argument mot tilrettelegging for fbaargang2007 fbseksjonSAM