TEGNESERIE PETIT Plingeling BMW-dust. Han kommer sikkert til å legge seg inn på sykkelbanen min minst 100 meter før han skal svinge. Skal bare ha veien for seg selv og enser ikke andre. Han kommer sikkert ikke til å blinke engang. Helt sikkert. Dust. Gjorde han ikke? Jøss. Han gjør det nok neste gang. Selvopptatte blære. Hvorfor mååå den pokkers rustholken absolutt ligge så langt til høyre at jeg ikke greier å smyge meg mellom fortauskanten og bilsiden. Hun skal ikke til høyre engang. Hvis hun kjører så dårlig at hun ikke tør legge seg nærmere midten, så burde hun holde seg hjemme. Pingle. Hva tenkte de dumskallene av noen byplanleggere da de kantet veibanen med brostein. Livsfarlig. Det eneste stedet vi syklister kan lirke oss framover er belagt med skeive steiner både høyde- og sideveis. De vil vel svekke befolkningsøkningen: garantert steril innen sykkelsesongens slutt. Og den røde faren der; ser han meg ikke? Er det mulig å kjøre bil uten å bruke speilet. HALLO. Flytt blikket litt da, se i bakspeilet, din sullik. Og han fyren som kommer mot meg i enveiskjøringen; han har god plass. Likevel legger han bilen opp mot der jeg sykler, bare for å skremme meg. Surpomp. Hytte med fingern gjør han også. Ruller ned vinduet og roper enveiskjørt. Vet han ikke at jeg faktisk har lov å sykle enveiskjørte gater. I hvert fall er det lov noen steder – tror jeg. At han gidder å hisse seg opp sånn. At han orker å bruke energi på å slenge dritt. Tenk å bruke livet sitt på sånt. Tosk. Det er jo livsfarlig å bevege seg blant folk med så eksplosivt humør. Skulle tro de hadde stått opp på feil bein hele gjengen. Tenk å starte dagen med så grumsete humør. Sannelig godt at jeg snart er framme på jobben. God mandag morgen alle sammen! TITTI BRUN Fagbladet 8/2007 > 59 fbaargang2007 fbseksjonSAM