KRONIKK «Helsemessige og sosiale belastninger er de samme enten man kaller det skift eller turnus.» Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby nenes forslag er beregnet til å medføre at en nattevakt er lagt til perioden 22.30–08.00, noe som gir færre timer innenfor arbeidsmiljølovens definisjon av nattarbeid. De færreste vil vel hevde at de to siste timene av turnusarbeiderens nattevakt er mindre belastende enn de foregående, men det gjør dagens tolking av regelverket. Over et helt år blir det mange timer nattskift som turnusarbeideren mister i et slikt timeregnskap slik reglene i dag er utformet. ET HOVEDFORMÅL med arbeidstidsbestemmelsene er å sikre at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke påfører dem og deres nærmeste familie unødige helsemessige og sosiale belastninger, heter det i arbeids- miljølovens forarbeider. At nattskiftene, uansett om de slutter 06.00 eller 08.00, bryter med den naturlige døgnrytmen for mennesker, er det neppe uenighet om. Når den biologiske klokken som vi alle er utstyrt med, forstyrres på denne måten, vil for eksempel hormonet melatonin, som styrer søvn og våkenhet, bli produsert på en annen måte. Dette gir effekter på andre kjemiske stoffer i kroppen og vil kunne gi uheldige helseeffekter. Dette er det antakelig heller ikke uenighet om. Helsemessige og sosiale belastninger er de samme enten man kaller det skift eller turnus. STORTINGET var inne i saken siste gang i 2004. Da ble ballen sendt over til partene i arbeidslivet, som tok oppfordringen og satte seg ned for å prøve å komme fram til en ny definisjon av «sammenlignbart turnusarbeid». Men organisasjonene ble ikke enige. Fra arbeidstakerorganisasjonene kom det imidlertid følgende forslag: Tre-delt turnus, som vil gi rett til 33,6 t/uke, er arbeid hvor vaktene skifter mellom dag, kveld og natt, og innebærer arbeid minst hver 3. søndag. Summen av kveld, natt og søndag skal utgjøre minst 1/3 av antall vakter. Likestilling av turnusarbeid og helkontinuerlig skiftarbeid i tråd med arbeidstakerorganisasjo- omfatte sju prosent av alle årsverkene i kommunale syke/pleiehjem, og i tillegg mange innen helse og omsorg for øvrig. Det store flertall er kvinner. Det sier seg selv at det blir betydelig arbeidskraftressurs som «går tapt» ved likestilling av helkontinuerlig skift og turnus. Det innbærer selvfølgelig kostnader, men i dagens arbeidsmarked blir det nok først og fremst spurt om hvor skal vi ta hendene til å utføre det tapte arbeidet fra? Svaret er åpenbart. Innen helse og omsorg jobber svært mange deltid, og svært mange av dem ønsker seg større, gjerne heltids stillinger. Her ligger det med andre ord til rette for å ta tak i to utfordringer på samme tid. Fagbladet 9/2007 > 61 fbaargang2007 fbseksjonHEL