— Det økonomiske er også moralsk – Arbeidspresset på de ansatte i førstelinjetjenesten blir ofte så stort at det fører til at uønskede holdninger utvikler seg, sier Berit Skorstad, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bodø. Hun har tidligere skrevet bok om yrkesetikk i helse- og sosialsektoren. – Som profesjonell hjelper står man ofte overfor et dilemma, nemlig det at det alltid er noen andre som også trenger hjelp. Og når man har et veldig stort press, fører det ofte til at man ønsker å beskytte seg. Men dette ønsket blir ikke rettet mot systemet, slik det burde – tvert i mot utvikles det en forakt for de som trenger hjelp, fordi kravene aldri tar slutt. Men selv om systemer kan skape holdninger, kommer man ikke bort fra at alle ansatte har et moralsk ansvar. Skorstad understreker at det er mange sider av Ali Farah-saken. – Det var snakk om en person som var livstruende skadet, og som trengte hjelp. Da lar man ikke vedkommende ligge, verken som medmenneske eller som profesjonell, fastslår hun. Skorstad mener det er viktig å skape arenaer for å få luftet ut usunne holdninger som ellers lett kan bre om seg i arbeidsmiljøet. – Men også ledelsen må ta ansvar: Når de vedtar nedskjæringer som gjør ansattes arbeidspress umenneskelig, er det ikke bare et økonomisk spørsmål. Også for dem dreier det seg i siste instans om etikk. vektlegger at det i Ali Farah-saken har blitt begått feil både fra de ansatte og fra ledelsens side. – Umulig å gi garanti Faggruppelederen sier at det er umulig å garantere for at liknende saker ikke skal skje, men at fagforeningen vil jobbe på alle mulige måter for å forsøke å forhindre det. – Vi vil bruke funnene i rapporten til å se på om rutiner og prosedyrer er gode nok. Dette kan være et spørsmål om holdninger, men også om utdanning, ressurser og selvfølgelig medisinske rutiner og prosedyrer, sier han. Fagbladet 9/2007 > 15 fbaargang2007 fbseksjonKIR