TEMA FØRTIDSPENSJON ALLE PENSJONENE ENDRES Det er ikke bare avtalefestet pensjon som forandres. I april vedtok Stortinget hvordan hovedtrekkene i den nye folketrygda skal se ut. Her er de sentrale punktene i reformen som trer i kraft i 2010: • Alderspensjonen skal regnes ut fra inntekten gjennom hele yrkeslivet, ikke de 20 beste av 40 år, som i dag. • Med økende levealder må den enkelte velge mellom noe lavere pensjon eller høyere pensjonsalder. • Pensjonistene får lavere «lønnsutvikling» enn de yrkesaktive. • Pensjonsreformen innebærer en viss omfordeling fra lavlønte til høytlønte. I tillegg til alderspensjonen må uføretrygda endres. Et forslag til endring ble lagt fram av et offentlig utvalg i midten av mai. Våren 2008 skal dessuten Fagforbundet og LO forhandle med arbeidsgiverne i kommunal sektor om endringer i tjenestepensjonsordningen. MEKKER PENSJON: 62-åringene skal komme like godt ut som i dag, lover statssekretær Jan-Erik Støstad ordning. For kamp må til, forsikrer fagforeningslederen. – Den nye folketrygden bygger på helt andre prinsipper enn det som ligger bak dagens AFP-ordning, slår han fast. LO-leder Roar Flåthen og sjeføkonom Stein Reegård kjenner pusten fra sine medlemmer i nakken når de setter seg til bords med makta for å diskutere tidligpensjonens framtid. 130 klubber og fagforeninger landet over har sluttet seg til AFP-opprørerne. Blant dem finner man tre fylkeslag av Fagforbundet: Oslo, SørTrøndelag og Akershus. 13. september holdt aksjonistene konferanse, som ble gjestet av LO-lederne i Oslo og Trondheim og forbundslederne Hans O. Felix (EL&IT), Randi Reese (Fellesorganisasjonen) og Per Østvold (Transportarbeiderforbundet). 8. november aksjonerer de igjen. Det avgjørende slaget om framtidas AFP står ved neste års tarifforhandlinger. Pensjonsaktivistene i fagbevegelsen er ikke innstilt på å gi ved dørene. – Det gjenstår å se om utvalget blir enige, og hva de i så fall vil komme fram til, men det er mange på gunnplanet som har innsett at det kan bli nødvendig å streike, framholder Galtrud. Hvor høy blir pensjonen? Når Werna Steffensen går av med pensjon, vil hun sitte igjen med omtrent halvparten av hva hun tjener nå. Hun har brukt så mye tid på styreverv at hun ikke får full opptjening i tjenestepensjonsordningen. 53åringen vil ikke tenke for hardt på hvordan regnestykkene skal gå opp ennå. Det er liten vits i. Før hun blir gammel nok til å bli pensjonist, vil systemet for avtalefestet pensjon uansett være forandret. Hvordan er det ingen som riktig vet ennå. – Jeg regner jo med at det ordner seg, sier hun. – Dette er mange år til, men jeg tror jeg vil jobbe så lenge jeg kan. Dersom jeg bare skulle slutte brått, ville jeg gått på veggen. Jeg håper jeg kommer til å jobbe videre fordi jeg har lyst til det, ikke fordi jeg er nødt til det, sier datteren Gro Smith. Steffensen har arbeidet på videregående skole og i næringslivet. Datteren er journalist og tidligere lærer. – Jeg jobbet noen år som ferie vikar i hjemmetjenesten. Da var jeg utslitt hver dag når jeg kom hjem fra jobben, enda jeg bare jobbet noen uker av gangen. Jeg tror ikke jeg ville holdt ut mange år i det yrket, sier Smith. Skiftenøkkel i maskineriet AFP-ordningen skriver seg fra hovedtariffoppgjøret i 1988. LO, med krav fra daværende Jern og Metall i baklomma, presset fram en avtale som gjorde det mulig å gå av med pensjon fra fylte 66 år. Dette skulle gjøre det mulig for sliterne, de som hadde jobber som var så harde at helsa ikke holdt til pensjonsalderen, å gå av tidligere uten å bli uføretrygdet. Ordningen ble finansiert som et spleiselag mellom arbeidsgiverne og staten. Siden har alderen sunket jevnt og trutt, senest i 1996, da 35.000 streiket i ti dager og tvang pensjonsalderen ned i 62 år. Så kom pensjonsreformen. Prognoser om stadig flere eldre i forhold til arbeidsføre skremte politikerne. Dette kunne bli dyrt, særlig fordi ingen politiker var villig til å øke skattene for å finansiere folketrygden i framtida. Derfor ble Stortinget, minus SV og Frp, enige om å stramme inn i folketrygdens pensjonsordning i 2005. Beleilig nok ble partiene enige like før valgkampen. Reformen ble møtt med skepsis i store deler av fagbevegelsen, men fbaargang2007 fbseksjonKON