AKTUELT De slår barn i hjel med it På et sykehus for barn i byen Pittsburgh i USA steg dødeligheten voldsomt etter at elektronisk pasientjournal (EPJ) ble tatt i bruk. Oppsiktsvekkende historier endte i mediene: De slår barn i hjel med it. Professor Joan Ash, ved Universitetet i Oregon har undersøkt forløpet, og det var ikke bits og bytes som infiserte pasientene. Derimot medførte digitaliseringen til en omlegging av arbeidet. Noen av de nye rutinene fikk fatale konsekvenser. For eksempel lot ambulansesjåførene være å ringe til sykehuset når de var på vei inn med barna, fordi det betydde dobbeltarbeid. Opplysningene skulle også registreres på pc-en ved ankomsten. Vidt forskjellige resultater Joan Ash mener en grunnleggende feil var ikke å involvere de ansatte i innføringen av den nye teknologien. Bruken av EPJ kan medføre større dødelighet blant pasientene. – De sosiologiske aspektene har stor betydning og kan avgjøre om igangsettingen blir en suksess eller mindre vellykket. Andre sykehus, der de ansatte har blitt involvert fra Illustrasjonsfoto: colourbox.com starten, har opplevd vidt forskjellige resultater, sier Ash til Lægesekretær NYT. Slo av datamaskinene På en avdeling betydde EPJ fire timers merarbeid per dag. Overarbeidet utmattet personalet, som rett og slett lot være å bruke de elektroniske skjemaene. Først da tok ledelsen affære. De dikterte at systemet skulle brukes, men lovte samtidig at problemet skulle løses. Ukentlige møter ble holdt for å følge utvik- lingen, og sammen utviklet de ansatte og ledelsen tidsbesparende arbeidsmetoder. Avhengig av systemet Elektronisk informasjon medfører mindre ansikt til ansikt-kommunikasjon, og dermed økt avhengighet til systemet. Når personalet taster inn opplysningene, forventer de at andre ser informasjonen og reagerer. Men det er ikke nødvendigvis tilfelle. Overdreven tillit til teknologien kan oppstå. «Hvis det står på skjermen, må det være riktig.» Av og til er informasjonen rett og slett feil. Pasienter har for eksempel fått medisinen til en annen person. Utilsiktede konsekvenser Ifølge professoren er elektroniske journaler komplekse systemer. Utilsiktede konsekvenser er vanskelige å unngå. Kunsten er å styre disse. – Det tar lang tid å innføre EPJ, fordi det innbærer vidtrekkende endringer. Når teknologien er innført, slutter ikke utilsiktede hendelser. Forebygging av disse er en prosess som må fortsette så lenge systemet er i bruk, mener Joan Ash. Tekst: VEGARD VELLE kommunal eiendomsskatt. Han avviser likevel bestemt at markedsprisen i eksempelet ble satt så høyt for å gi inntrykk at et høyere skattenivå enn det som er reelt. – Prinsipielt betyr ikke dette noe som helst. Forskjellene mellom kommunene blir jo det samme, uavhengig av markedsprisen. Den eneste forskjellen er at Feilinformerer om eiendomsskatten Huseiernes Landsforbund henger i en fersk rapport ut de kommunene som har høyest eiendomsskatt, men for flere av kommunene er tallene feil. – Bildet som tegnes i rapporten er en karikatur som ikke har noe med virkeligheten å gjøre, sier ordfører Dag Erik Pryhn (Ap) i Sel kommune til Kommunal Rapport. Hans kommune troner nest øverst på listen over det Huseiernes Landsforbund mener er landets skatteverstinger. I rapporten er eiendomsskatten på eksempelboligen nesten 14.000 kroner i Sel kommune. I virkeligheten har den dyreste boligen i Sel en eiendomsskatt på drøyt 7500 kroner, mens gjennomsnittlig eiendomsskatt i kommunen ligger på 2700 kroner per bolig. Sju av ti feil I sine beregninger har Huseiernes Landsforbund tatt utgangspunkt i en boligeiendom med en markedsverdi på tre millioner kroner. Forbundet presenterte en liste over de ti kommunene med høyest eiendomsskatt. I sju av de ti kommunene på listen er det imidlertid ingen eiendommer med en markedsverdi som er i nærheten av tre millioner. – Huseiernes Landsforbund konstruerer eksempler for å få det til å passe inn i deres kampanje mot eiendomsskatt. Det er useriøst, sier Pryhn. Halvveis beklagelse Direktør Peter Batta Huseiernes Landsforbund innrømmer at organisasjonen «kanskje la seg litt for høyt» da den tok i en bolig til tre millioner kroner i sin kartlegging av nivået på Arkivfoto vi hadde fått et lavere tall, sier Batta til Kommunal Rapport. Tekst: VEGARD VELLE Fagbladet 9/2007 > 29 i KRITISERES: Direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund. utgangspunkt fbaargang2007 fbseksjonKON