SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK > På skolebenken Sykehuset Innlandet og Raufoss videregående skole i Oppland samarbeider tett om utdanning av flere ambulansesjåfører. 28 > HMS-portal Nettportalen www.aktivhms.no har omfattende informasjon om helse, miljø og sikkerhet for mange bransjer. Alt kan tilpasses og brukes i lokalt HMS-arbeid. 30 > Miljøsatsing Det er helt nødvendig at kommunene tar sin del av ansvaret hvis klimaforpliktelsene skal innfris, mener fokusforfatteren. 36 > Frisørene vant i forliksrådet Kjøkken- personalet blir lettest utbrent Ifølge en studie ved Karolinska instituttet i Sverige er det de ansatte i helseinstitusjonens støttefunksjoner som lettest blir utbrent i jobben. Ifølge Ulla Peterson, som tar doktorgrad på dette temaet, er det kjøkkenpersonalet og sekretærene som blir mest utbrent på jobben – ikke helsepersonalet. Ifølge Helserevyen er dette et funn som har forundret Peterson, men hun mener forklaringen er det med at disse gruppene sitter langt unna der avgjørelser blir tatt. De også mest utsatt ved omorganiseringer og nedskjæringer fordi arbeidsoppgavene deres ikke er definert som kjernevirksomhet. Disse gruppene har, ifølge Peterson, liten innvirkning på egen arbeidssituasjon, og derfor har de også lettere for å miste motivasjon og interesse for jobben. Ifølge studien hennes blir også andre grupper av helseansatte utmattet, blant annet av for store arbeidsmengder. Men Peterson mener at de som bare blir utmattet ikke har så stor risiko for å bli utbrent som dem som i tillegg har mistet motivasjonen. Hun mener også studien viser at et godt arbeidsmiljø og en støttende og rettferdig sjef betyr mye for å forebygge utbrenthet.    PF En arbeidsgiver kan ikke bare forandre lønnssystemet uten at de ansatte er enige. Det har forliksrådet nå slått fast. På et personalmøte la arbeidsgiveren fram et nytt lønnssystem der de ansatte ble trukket for materialutgifter hver gang de gjorde en kjemisk behandling. To av de ansatte var sterkt uenig, og mente at materialutgifter er noe som arbeidsgiver skal dekke. De tok kontakt med Frisørenes fagforening, og saken endte til slutt i forliksrådet. Ikke avtalt Arbeidsgiver mente at det ikke var gjort noe ulovlig, siden de ansatte var blitt informert om endringene både muntlig og skriftlig. Dessuten dreide dette seg bare om en korrigering av lønnsavtalen, og de ansatte hadde ikke tapt penger på omleggingen, mente arbeidsgiver. Forliksrådet kom til at arbeidsgiver hadde handlet i strid med den inngåtte arbeidsavtalen når lønnssystemet ble endret. Så lenge det ikke er avtalt noe annet mellom partene, må arbeidsgiver forholde seg til de inngåtte arbeidsavtalene og betale lønn i henhold til dem, mente forliksrådet. At enkelte andre ansatte hadde akseptert det nye lønnssystemet, mente rådet ikke kunne vektlegges i saken. SA NEI: Arbeidsgiver ville at de ansatte skulle betale for materialutgifter. Forliksrådet mente dette var i strid med inngåtte avtaler. Arbeidsgiver ble derfor dømt til å betale tilbake de to frisørene lønn og feriepenger, pluss forsinkelsesrenter. Arbeidsgiver har ikke gått videre med avgjørelsen, og saken stopper derfor i forliksrådet. Godt fornøyd – Vi har flere eksempler på at arbeidsgivere endrer lønnssystemene uten å lage nye arbeidsavtaler med sine ansatte. De beholder de gamle skriftlige avtalene, men innfører en ny muntlig. Nå har forliksrådet slått fast at våre arbeidsgivere må følge spillereglene i arbeidslivet. For å endre lønnssystemet må det forhandles fram en ny avtale, som skal være underskrevet av begge parter. Vi er veldig godt fornøyd med denne avgjørelsen, og håper den setter en standard for hvordan arbeidsgiverne skal opptre i framtida, sier lederen i Frisørenes fagforening, Ingunn Reistad Jacobsen. Tekst: PER FLAKSTAD Fagbladet 9/2007 > 27 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2007 fbseksjonSAM