FOKUS Pasientene har fått et dårligere tilbud. Fritt sykehusvalg fungerer dårlig, og økonomien er ikke blitt bedre. Helse- og omsorgsdepartementet mener likevel at sykehusreformen både var nødvendig og vellykket. > UNNI HAGEN Rådgiver i Fagforbundet Både Folkebevegelsen for lokalsykehusene og Fagforbundet mener sykehusreformen har vært langt fra vellykket, og de krever derfor en kursendring. Skal markedet styre sykehusene? 44 > Fagbladet 10/2007 DETTE VAR ETT av mange spørsmål som ble drøftet på en sykehuskonferanse 3. september i regi av Folkebevegelsen for lokalsykehusene. På dagsorden sto folkebevegelsens alternative evaluering av sykehusreformen. Konklusjonen er en knusende dom over det nye styringssystemet reformen etablerte. Spørsmål som ble drøftet på konferansen 3. september var blant annet: • Hvilke konsekvenser har helse- foretaksreformen hatt for lokalsykehusene, og hvilke tiltak som kan eventuelt settes inn for å korrigere negative konsekvenser? • Har staten som sykehuseier gjort en god jobb? • Har reformen lagt til rette for en mer helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten? • Er modellen med statlig eierskap og foretaksmodell til pasientens beste? • Og sist men ikke minst, hva er alternativet? I DAG HAR VI langt på vei kunnskap som kan besvare disse helt sentrale spørsmålene. Vi kan slå fast at foretaksmodellen som ble etablert 1. januar 2002, ikke fungerer godt nok. Den leverer verken den effektivitet, kostnadskontroll eller tilgang og struktur på spesialisthelsetjenestene som befolkningen forventer og krever. Endringer vil derfor komme, og hovedkonflikten kan kort oppsummeres i spørsmålet: Ligger løsningene i mer eller mindre marked? «Målet er å ta tilbake politisk kontroll og folkevalgt styring.» Omleggingen til foretak og styring etter regnskapslovens prinsipper var en viktig del av sykehusreformens opplegg for å etablere markedsøkonomi i denne sektoren. Det som kjennetegner offentlig drift er blant annet at inntektene ikke tjenes opp i et marked, men kommer som et resultat av politiske vedtak og bevilgninger. Til tross for ønsket om å etablere markedsforhold, er det fortsatt slik at helseforetakene i hovedsak henter sine inntekter fra Stortingets bevilgninger. Flere forskningsinstitusjoner har evaluert effektene av omorganiseringen på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. De har sett på om foretaksmodellen egner seg, og vurdert resultatene av reformen opp mot målene. Forskerne har mange forbehold i sine rapporter. Konklusjonene er til dels sprikende, dels motsetningsfylte, og analyser mangler på viktige områder. Dette til tross, og til tross for at reformen ikke har nådd egne mål, til tross for at ansvar og roller ikke er blitt klarere, til tross for at økonomien ikke er blitt bedre, til tross for at fritt sykehusvalg fungerer dårlig og at pasientene har fått et dårligere tilbud, konkluderer departementet likevel med at sykehusreformen både var nødvendig og vellykket. SKAL SYKEHUSENE ivareta de helsepolitiske målene og helsevesenets visjon om likeverdighet, kreves sterk politisk styring. Dette vil best kunne ivaretas fbaargang2007 fbseksjonHEL