Illustrasjon: Karl Gundersen Nytteløse institusjoner – Det nytter ikke med noe kortvarig, det nytter ikke med noe smått, sier Ingeborg Marie Helgeland. Hun har forsket på hvilke barnevernstiltak som har størst effekt. Tekst: SANDRA LILLEBØ – Å lære seg vanen med å stå opp om morgenen, spise frokost, gå på skolen, komme hjem om kvelden – det tar tid for disse ungdommene, sier førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, Ingeborg Marie Helgeland. Hun har fulgt 85 ungdommer som var i kontakt med barnevernet på begynnelsen av 1980-tallet. De første intervjuene ble gjennomført da barna var mellom 13 og 16 år gamle. En ny runde intervjuer ble gjort da ungdommene var kommet i tjueårsalderen, og til slutt møtte hun dem på nytt da de var unge voksne på rundt 30 år. Knytte bånd Mens det var mange likhetstrekk i ungdommenes heten til å utvikle relasjoner til andre som i en familie har betydning for ungdommene. I de fleste barnevernsinstitusjonene er de ansatte bare på jobb i sju eller åtte timer per dag. Dermed får ikke ungdommene nok tid til å knytte varige forhold til de voksne. Å spise frokost sammen med den siste personen du så før du gikk til sengs kvelden før, gir en langt større følelse av kontinuitet. – Vi trenger noe annet Helgeland sier at fordi organiseringen i en institusjon gir ungdommene begrensede muligheter til å skape nære relasjoner til de voksne, ender de ofte opp med heller å søke seg til trenger noe annet i stedet – og det    EVIG KAMP: de andre ungdommene – personer som har like store problemer som dem selv. Dermed lærer de negativ adferd av hverandre. Derfor er forskeren glad for at insti- tusjonene nå gradvis bygges ned. – Det kritiske lyset som har vært rettet mot institusjon som tiltak tidligere, har dessverre blitt dysset ned altfor lenge. Avvikling er bra, men vi må ikke glemme at vi faktisk også haster med å få det på plass. – Grip inn tidligere – Det er avgjørende at vi ikke venter for lenge med å plassere barn i omsorgstiltak, sier Helgeland. Hun mener at både skoler og barnehager i større grad bør fokusere på barn med problemer, og våge å involvere seg. – Det er fatalt ikke å følge det vanlige skoleløpet, og ikke å få med seg det faglige. Lærerne har godt skjønn og klarer å se noe er galt. Da må de si fra – men dessverre er terskelen for akkurat det litt for høy, sier Helgeland, og minner om at ansatte i barnehager, skoler og SFO har opplysningsplikt overfor barnevernet. – Hvis barnet tidlig får hjelp til å komme i en god omsorgssituasjon, kan mye være gjort, avslutter hun. Hvilke hjelpetiltak som nytter for barnevernsbarna, er et av spørsmålene som tas opp i Fagbladets temahefte om ungdom. (Kan bestilles via fagbladet.no) «Det er fatalt ikke å følge det vanlige skoleløpet.» livshistorier, fikk ikke alle det samme behandlingsopplegget. Og sammenlikningen viser entydig hva som fungerer best: – Forsterket fosterhjem, og ruskollektiv for dem med rusproblemer fungerer absolutt best, i motsetning til ungdomsinstitusjoner som nesten aldri virker, sier Helgeland. – Beskyttende rammer, og mulig- Fagbladet 10/2007 > 43 fbaargang2007 fbseksjonKIR