IT-SAMFUNNET: Om få år vil en stor andel av brukerne få tildelt plass i barnehage, SFO og sykehjem automatisk over internett, håper Knut E. Helland, prosjektleder for eBærum 2009. Døgnåpne ambisjoner sprakk Seks år er gått siden Arbeids- og administrasjonsdepartementet, med Jørgen Kosmo i spissen, satte uttrykket døgnåpen forvaltning på dagsorden. Et eget strategidokument, «Døgnåpen forvaltning», ble gitt ut for å framskynde arbeidet. Dokumentets forord framhevet at en «Døgnåpen forvaltning skal imøtekomme brukernes krav til en forvaltning som er tilgjengelig, samordnet og serviceorientert med individuelt tilpassede tjenester». Før 2004 I dokumentet het det at elektroniske tjenester skal være forvaltningens hovedtilbud til brukerne. Videre skulle elektronisk saksbehandling bli det normale og like akseptert som papirbaserte løsninger. På toppen av det hele skulle alle kommuner etablere et offentlig servicekontor med statlig og kommunal informasjon, rettledning og enkel saksbehandling, på ett fysisk sted, åtte timer per dag, fem dager i uka. Alt dette skulle være oppfylt innen utgangen av 2003. Ting tar tid Brukerne skulle komme i direkte tale med offentlig servicepersonell 14–16 timer i døgnet for informasjon og rettledning. Først nå, fire år etter tidsperspektivet, er noen av målene i ferd med å bli realisert i enkelte kommuner. Teknologien er allerede der. Det avgjørende er antallet kommuner som viser interesse. Jeg håper vi kan komme i gang om et års tid, sier Helland. Bærum venter likevel ikke til neste høst med å bedre tilbudet for nettbrukere. Allerede over nyttår etablerer kommunen et veiledningstorg i samarbeid med biblioteket for å gi hjelp til utfylling av elektroniske skjemaer. Prosjektet følger bibliotekets åpningstider. Er til stede på kvelden Også i Hole kommune i Buskerud er nettilbudet kommet langt. – Vi er allerede tilgjengelige for spørsmål på kvelden og i helgene. Kommunen betaler bredbåndstilgangen til it-personellet, og som en motytelse besvarer de innkomne spørsmål hjemmefra når de uansett er logget på, forteller Per Mandt, it- og informasjonsleder i Hole. Kommunen blir ikke rent ned av henvendelser, men det er sjelden noen ikke er til stede etter klokka 16 for å svare. Svært fornøyde innbyggere – Når folk får svar etter dette tidspunktet, blir de svært fornøyde. I bunn og grunn handler det om at innbyggerne er arbeidsgiverne våre og betaler lønna vår, mener Mandt. Kommunen er godt i gang med å utvide 24-timerstilbudet sitt. – Brukeren bør kunne starte en sak klokka ett på natta. Forutsetningen er at all nødvendig informasjon ligger tilgjengelig på kommunens nettsider. Brukeren fyller ut og legger ved de nødvendige skjemaer og vedlegg. Når saksbehandleren kommer på jobb morgenen etter, sjekker han at alt er på plass. Go!, så er saken i gang. Sin egen saksbehandler Mange har liten tid og ønsker tilgang til forvaltningen hele døgnet. Fagansvarlig Dag Wiese Schartum, ved avdeling for forvaltningsinformatikk på Universitetet i Oslo, mener folk selv bør kunne ta stilling til spørsmålet om hvor åpen forvaltningen skal være. – Enkelt sagt har kommunen en 24timers forvaltning så lenge den legger ut brukerinformasjon på nettet. Men da slipper ikke kommunen deg lenger inn enn til entreen. Spørsmålet er om brukeren skal få komme inn i ekspedisjonen eller la brukeren bli sin egen saksbehandler. Bør vedkommende få slippe til i arkivet og se på saksbe- handlingen i sin egen sak. Hvor åpen skal forvaltningen være? Og hvor automatisk? Svar der og da – Individuelle svar og saksbehandling koster i dag for mye til at kommuner kan tilby det døgnet rundt. Men stadig flere svar og prosedyrer kan utføres automatisk, framhever Schartum. Etter hvert kan plasser både til SFO, barnehage og sykehjem fordeles automatisk. Tildelingsprogrammet fordeler etter forhåndsprogrammerte kriterier som alder, bosted, sivilstatus og familieøkonomi. – Digital fordeling forutsetter nok full barnehagedekning, men så kan brukeren til gjengjeld få et svar der og da. Kommunen kan for eksempel bestemme at åtti prosent av plassene tas stilling til automatisk, mens resten tas skjønnsmessig. Fagbladet 10/2007 > 31 fbaargang2007 fbseksjonKON