FINSK ARBEIDSLIV «Alle» på heltid Ufrivillig deltid er så godt som ukjent i Finland. Men mange skulle gjerne jobbet litt mindre. Tekst og foto: EVEN TØMTE Ufrivillig deltid? Hjelpepleierne Irma Hämäläinen og Päivi Bakalopulos ser spørrende over bordet. – I Norge er det vanlig at sykepleiere og hjelpepleiere jobber i mindre stillinger enn de ønsker seg, forklarer jeg. – Hvordan har de råd til det? – Noen kombinerer kanskje flere små stillinger. Eller så er det vanlig å fylle opp dagene med ekstravakter. De nikker vennlig, men fremdeles undrende. Forstår ikke helt. Rollene i intervjuet byttes om. Nå er det de som spør og journalisten som etter beste evne forsøker å svare. – Hvorfor er det slik? Det høres upraktisk ut. – Det er upraktisk. Alle er enige om at det er et problem. «Alle» på heltid På Forsby sykehus i Helsingfors jobber bare 15 av 190 hjelpepleiere deltid. Hämäläinen er en av dem. Hun har valgt å benytte seg av retten til deltidspensjon, som finske arbeidstakere har fra fylte 58 år. asjon best. Ellers er det fulltidsjobb som er regelen. – Jeg er forferdet over å høre at deltid er så utbredt hos dere, sier Bakalopulos. – Hva gjør dere hvis noen blir syke, og det ikke er noen løsarbeidere til å ta ledige ekstravakter? – Vi bruker den kommunale vikarpoolen. Eller så jobber noen overtid. Ufrivillig heltid – Her vil arbeidsgiverne ha heltidsansatte. Det kan være vanskelig å finne jobb om du vil arbeide deltid, sier Lena Öhman-Jokinen i det finske hjelpepleierforbundet Super. Bare 13 prosent av de ansatte i finske kommuner jobber deltid, ifølge tall fra det finske Kommunala Deltidsarbeidet har aldri bitt seg fast i det finske arbeidslivet på samme måte som i Norge, forklarer Vabø. Hos oss ble deltidsarbeid inngangen til et liv med lønnet arbeid for mange kvinner på 1970-tallet. Norske kvinner kunne jobbe deltid fordi mannen var hovedforsørger. Finland hadde en mer likestilt forsørgermodell i hele etterkrigstida. Etter krigen var mange av mennene lemlestet eller drept, og økonomiske oppgangstider slo ikke inn på samme måte som her. Deltidsarbeid var en luksus man ikke hadde råd til. Mens norske kvinner var hjemme og tok seg av hus og barn på 1950 og 1960-tallet, var finske kvinner ute i arbeidslivet. – Ufrivillig heltid er et større problem enn ufrivillig deltid, tror Öhman-Jokinen. Og her som i Norge lager helgearbeidet floker. – Hverdagshelg, sier Lena ÖhmanJokinen. > FINSK ARBEIDSLIV • En femdel av den sysselsatte befolkningen, 431.000 personer, er ansatt i kommunene. Åtte av ti jobber i helse-, sosialeller utdanningssektoren. • 13 prosent av de kommunalt ansatte jobber deltid (mindre enn 30 timer i uka). • 75 prosent er fast ansatt. Kilde: Kommunala arbetsmarknadsverket Irma Hämäläinen arbetsmarknadsverket. Uønsket deltid er et marginalt fenomen. Derimot er overarbeid og utbrenthet velkjent, skal vi tro Mia Vabø, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova). Vabø og – Jeg blir snart seksti og gikk ned i stilling på grunn av alderen. Jeg vil trappe ned for fortsatt orke å jobbe, forklarer hun. Andre av hennes kolleger jobber deltid fordi de er delvis uføre, har små barn eller studerer ved siden av arbeidet. Alle fordi det passer deres livssitu- hennes nordiske kolleger har gjort undersøkelser blant 5000 pleie- og omsorgsarbeidere i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Mens over en tredel av de deltidsansatte i Norge ønsker å jobbe mer, svarte så mange som tolv prosent av de heltidsansatte finnene at de ønsker å jobbe færre timer. 46 > Fagbladet 10/2007 fbaargang2007 fbseksjonKON