«De eneste som ikke er så fornøyd, er Manpower. De lurer på om vi ikke har sykdom lenger.» og det forplikter. Samtidig som vi skal styrke og forbedre de kommunale tjenestene og sikre arbeidsplassene, ligger det i kortene at vi også skal jobbe smartere og mer effektivt, sier Sevaldsen, og det har de klart. Eget vikarkorps Mange renholdere har deltidsstillinger, men ønsker å jobbe mer. Tidligere har det ved sykdom blitt leid inn vikarer fra Manpower. Utgiftene, ofte til vikarer med stort opplæringsbehov, var høye. Nå har renholderne organisert sitt eget vikarkorps. Fire rodeledere i turnus har ansvaret en uke hver for å disponere vikarene. – Ordningen er genial for alle, sier en av rodelederne, Tine Blankenborg. De deltidsansatte får jobbe mer og blir kjent på flere arbeidssteder. De som er syke vet at de ikke belaster sine kolleger med ufaglærte vikarer som trenger mye opplæring. – For oss renholdere er dette en vinn–vinn-situasjon. Mange får mulighet til å tjene litt mer, sosialt er det bra, og det gir faglig utvikling, sier Wenche Krohn Nilsen. Ikke lett å komme til For renholderne er det en stor utfordring når noen innreder kontoret sitt med blomster, bilder, nips og i verste fall en fillerye på gulvet. Prosjektet «Fysisk tilrettelegging» er det virkelig behov for. Renholderne ønsker å bli tatt med på råd i planleggingsfasen ved ombygging, oppføring og innredning av nybygg. Da Moss kommune flytta inn i nye kontorer i Kirkegata 14, for eksempel, var det med kontorer der skrivepulten står inn til vinduet uten mulighet til å komme rundt. Prosjektet har laget en renholdsmel- ding med klar beskjed om hva som kreves for at det blir gjort rent. Forebygge slitasje Renholderne mener det ikke er mye forlangt at det blir tilrettelagt, og nevner i fleng: Skoler uten heis til tunge maskiner, bygninger uten vaskerom, ledninger som ikke er klipset opp og kryping og klatring. – Det hjelper ikke at de syns vi er flinke når vi bærer ei tung maskin opp i fjerde etasje, ler Grete Eriksen, men legger alvorlig til at belastningsskadene kommer nettopp av slike ting. Renholdsleder Ragnhild Sevaldsen nikker og forsikrer at hun ikke har gitt opp å få møterett i planleggingsfasen av byggeprosjekter i Moss. De grep som renholderne selv tar fører til mye positivt, ikke minst så slår modellkommuneprosjektene positivt ut på sykefraværsstatistikkene. Men mer kan gjøres for å forebygge, sier hun. Norsk med din glede Yrkesretta norskopplæring er gøy. Det er det ikke tvil om når et dusin damer fra Tyrkia, Bosnia, Irak, Thailand og NORSK MED GLEDE: Bosnia møtes hos VOKS Moss. Totalt er det 15 fast ansatte renholdere fra    Rasmussen ved fem språkområder som i åtte uker    VOKS Moss skal lære norsk gjennom både teori og    omkranset av Lærer Karin praksis. – De fleste har småstillinger. Tilbu- det er gratis, og vi forventer at de skal være med, sier renholder Miral Kivrak, med spesielt ansvar for kurset. HMS, pH og glad latter – Alle er svært fornøyd med at de får norskkurs. De skriver kanskje under på papirer uten å forstå hva som står der. Eller sier ja uten egentlig å forstå, sier Miral. – Etterpå kommer de til meg og lurer på hva de egentlig har gjort. De må også lære pH-skala i forhold til fargekodemerking av rengjøringsmidler, tyding av HMS datablad for rengjøringsmidler, ulikt verneutstyr og tilgang til førstehjelpsutstyr. – Erfaringene vi har med kommunikasjonssvikt har ført oss dit vi er i dag. For bare et halvt år siden var det så fortvila. Nå har modellkommuneprosjektet gjort at vi ikke fortviler, men gjør noe med det. Til glede og nytte for alle. humørfylte renholdere på kurs i yrkesretta norsk. Fagbladet 10/2007 > 31 Foto: Kari-Sofie Jenssen fbaargang2007 fbseksjonSAM