«Vi har forhandlet med selskapet om lønn og arbeidsforhold i over en måned uten framgang. Nå er vi ikke villig til å vente lenger.» Håvard Bolme Store lønnsforskjeller Ambulansesjåførene gikk inn i anbudsprosessen med forventninger om å få noenlunde likt betalt for å gjøre samme jobb. Samtidig er ikke situasjonen så enkel. Sjåførene kommer fra forskjellige arbeidsgivere med til dels betydelig forskjeller i avtalene sine. Allerede før anbudsprosessen eksisterte det betydelige lønnsforskjeller fra selskap til selskap. Ambulansesjåførene som er ansatt i helseforetakene har en Navo-avtale (Arbeidsgiverforeningen har i ettertid skiftet navn fra Navo til Spekter). De ansatte i private selskaper har en NHO-avtale. Lønnsmessig ligger Navo/Spekter-avtalen høyere enn NHO-avtalen, som blant annet Namsos Trafikkselskap (NTS) har brukt lenge. I en pressemelding skriver NTSdirektør Odd Ivar Løvhaugen at selskapet ønsker å forholde seg ryddig til den lovlige overenskomsten som det har brukt i mange år. Han avviser at selskapet har brukt lønn som press- middel mot de ansatte, og han sier at de vil strekke seg langt for å komme fram til konstruktive løsninger. Sjåførene mener på sin side at lønnsforskjeller på rundt 40.000 kroner i året ikke er til å leve med, og har takket nei til det siste tilbudet fra selskapet. Selskapet er avhengig av sjåførene for å overholde forpliktelsene i anbudskontrakten, og ambulansesjef Øyvind Bugten er innstilt på å få et resultat som kommer i nærheten av grunnlønnen til de offentlig ansatte sjåførene. På skinner i nord Kontrasten mellom Midt-Norge og Nord-Norge er stor. Helse Nord vedtok 8. februar 2006 at helseforetakene i regionen selv skulle drive ambulansetjenesten. Vedtaket ble gjort blant annet på bakgrunn av en Sintefrapport som konkluderte med at ambulansetjenesten ville bli kvalitetsmessig bedre hvis den ble samlet i større enheter og styrt via helseforetakene. Fra 1. desember i fjor tok fire av fem foretak over hele tjenesten, og 1. januar neste år skal denne omorganiseringen også være gjort i Helse Finnmark. – Så langt syns jeg dette har vært en veldig solid og ryddig prosess. Vi har også fått mange positive tilbakemeldinger i høringsuttalelsene om ambulanseplanen, sier Fagforbundets medlem i prosjektgruppa som har utarbeidet planen for Finnmark, Bjørn Kristensen. Ambulansesjåførene i Finnmark har så smått begynt å forhandle lønn og arbeidsbetingelser. – Vi avventer litt hva som blir resultatet i Troms. Målet er å ha et forholdsvis harmonisert avtalesystem med lønn og arbeidsvilkår over hele Nord-Norge, sier Bjørn Kristensen. Foretakenes ansvar – Vedtak som innebærer å konkurranseutsette en tjeneste til flere hundre millioner kroner er så omfattende at den bør ha støtte langt oppover i systemet. Jeg mener at så økonomisk store og prinsipielt viktige vedtak bør sanksjoneres av foretaksmøtet, det vil si Helse- og omsorgsdepartementet som eier, sier forbundsadvokat Nils Kristian Lie. Fagbladet har henvendt seg til Helsedepartementets politiske ledelse med spørsmål om departementet vil arbeide for at helseforetakene selv bør drive ambulansetjenesten. Informasjonssjef Ingrid Vigerust svarer på vegne av den politiske ledelsen at så lenge lover og forskrifter om kvalitet og andre forhold rundt tjenesten ivaretas, så er driften av ambulansetjenesten regionforetakenes og de enkelte helseforetakenes ansvarsområde. > Dette er utdrag fra en større nettartikkel. Les hele saken på www.fagbladet.no 34 > Fagbladet 10/2007 Illustrasjonsfoto: Jann Lipka/Samfoto fbaargang2007 fbseksjonSAM