KRONIKK Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby For hvert år levealderen øker, så må du arbeide åtte måneder lenger for å få samme pensjon. Det er en mager trøst for dem som så vidt holder ut til de er 62 år. For dem betyr det voldsomme kutt. Selv med brukbar industriarbeiderlønn vil du ende i nærheten av minstepensjon. VÅRT KRAV er enkelt. Vi forlanger et AFP-tillegg som kompenserer fullt ut for at vi ikke makter å jobbe lenger enn til vi blir 62. Da skal Lise ha 58.000 kroner i AFP-tillegg årlig så lenge hun lever. Trine, som jobber fram til pensjonsalderen, skal ikke ha ett øre i AFP-tillegg. Og øker levealderen slik at Trine må jobbe fram til 70 år for å få full pensjon, så skal Lise ha kompensert det også. Vi vil rett og slett ha det som i dag, ingen livsvarig straff for å ha dårlig helse eller være utslitt. Det får holde at lønna går ned i årene før vi blir pensjonist. Dette gjelder pensjonister som omfattes av Folketrygda. Hva så med de som er ansatt i stat, kommune eller Navobedrifter? I dag får offentlige pensjonister fra 62 år nøyaktig det samme som de i private bedrifter. Nemlig folketrygdens bestemmelser til enhver tid. Den eneste forskjellen er at det er et AFP-tillegg på 950 skattefrie kroner i det private, mens det er 1700 kroner brutto i det offentlige. MEN VENTER DU til du blir 65 år, kommer du inn i den offentlige pensjonen. Har du 30 års opptjening i det offentlige, får du da 66 prosent av lønna di, og du får det livet ut. Har du gått av ved 62 år, kan du gå over på denne ordninga fra 65 år om du vil. I praksis vil alle som har 30 års opptjening gjøre det. Slik sett kan offentlige pensjonister kanskje tro at de kan unngå førtidspensjonistfella som regjeringen legger opp til. Da tar de feil. Allerede fra 2010 skal levealdersjusteringen gjelde alle. Allerede fra 2010 er det slutt på at de offentlige pensjonene skal følge lønnsutviklinga ellers i samfunnet. Og neste trinn er at offentlige pensjoner, også de med særaldersgrenser, skal tilpasses det nye pensjonssystemet. Så her er vi alle i samme båt. Kampen om AFP står nå. Vi kan ikke godta at det skal tas fra de med dårlig helse og kort levealder og gis til de med god helse og lang levealder. Da tar du samtidlig fra de med lav lønn og lite utdanning og gir til de med høy lønn og lang utdanning. Det handler om å forsvare den grunnleggende tenkningen bak velferdsstaten. Et poeng til slutt. Får regjeringen gjennommslag for et likt AFP-tillegg til alle, uansett når de går av, kan vi vinke farvel til alle seniortiltak. Hele logikken bak å bruke penger på seniortiltak, er innsparte utgifter til AFP. I dette systemet sparer ikke arbeidsgiver et øre på at folk jobber lenger. Fagbladet 10/2007 > 53 fbaargang2007 fbseksjonSAM