TEMA KLODE I KRISE For å gå framtidsutsiktene i møte har statsminister Jens Stoltenberg erklært at Norge skal bli såkalt «karbonnøytralt» innen 2050. Det innebærer at Norges eksistens i verden ikke skal føre til at konsentrasjonen av klimagasser øker. Selv om man når dette målet, kommer nordmenn til å slippe klimagasser ut i lufta. Men i så fall skal vi betale folk i andre deler av verden for å redusere sine utslipp like mye som vi selv slipper ut. Dette er mulig gjennom noen sinnrike mekanismer som ble etablert med Kyoto-avtalen: • Kvotehandel. • Felles gjennomføring. • Den såkalte «grønne utviklings- mekanismen», også kjent som CDM-kreditter. Selv om alt i dagligtale omtales som «kvoter», er det viktige forskjeller. Det første tiltaket, handel med kvoter, foregår bare mellom land som har forpliktet seg til utslippskutt (i-landene). Dette kan sammenliknes med rasjoneringen på varer under og etter andre verdenskrig, bortsett fra at man kjøper og selger rettigheter til utslipp i stedet for merker for smør, kjøtt og melk. Hvor mange kvoter som finnes i markedet er bestemt av myndighetene. Den grønne utviklingsmekanismen åpner for at Norge og andre i-land kan investere i energitiltak i fattigere land. Tanken er at Norge kan få godskrevet utslipp tilsvarende den antatte utslippsreduksjonen som følge av tiltaket. Hvis du synes dette høres innfløkt ut, har du rett. Et sentralt poeng er at ingen egentlig kan vite hva effekten av tiltakene ute er. Klimaeffekten av den grønne utviklingsmekanismen måles opp mot hva man tror utslippene ville vært uten for eksempel norsk støtte til mer effektiv energiproduksjon ute. I beste fall blir dette kvalifiserte gjetninger. De neste fem årene skal staten bruke 4,1 milliarder kroner på energiinvesteringer i utlandet, som kompensasjon for manglende kutt her hjemme. Det er grunn til å spørre hva pengene skal gå til. Forskning viser at mange av tiltakene i utlandet ikke gir så store kutt som en kan håpe på. Flere av tiltakene kan faktisk øke utslippene av klimagasser. Alle utslipp må fjernes – Fram mot 2050 er vi nødt til å halvere verdens utslipp av klimagasser, mens energiforbruket er ventet å øke mellom tre og åtte ganger. Det er et enormt gap som må fylles med klimavennlig energi. Vi er på seminar hos Statistisk sentralbyrå. Forskningssjef Knut Alfsen snakker om karbonkreditter. En rettferdig fordeling av utslippene i verden, forklarer forskeren, innebærer at de rike landene må fjerne mellom tre firedeler og 85 prosent av sine utslipp, avhengig av hvilken beregningsmetode man bruker. – Det betyr at vi like gjerne kan ha visjoner om å fjerne alle utslipp. Med andre ord: alt vi gjør i dag, skal vi prøve å gjøre uten utslipp. Det er utfordringen vi står overfor. Det er påtvingende at vi finner helt andre måter å gjøre allting på. Det betyr at vi må utvikle ny og klimavennlig teknologi, sier forskeren. Skal vi tro Alfsen, er det altså ingen muligheter for at vi skal klare dette uten teknologiutvikling. Da er det alfa og omega at muligheten til å gjennomføre tiltak utenlands ikke blir en sovepute. – Norge kan i stor grad bidra ved å gjøre det lettere for andre å kutte, ved å gjøre kutt billigere og ved å være et foregangsland. Men vi har veldig dårlig tid, sier han. Forskeren har liten tro på at markedsmekanismene kan løse klimautfordringene. – Markedet for utslippsreduksjoner er innrettet slik at det ikke stimulerer til investeringer i ny teknologi. Det er lite trolig at markedet i seg selv vil være i stand til å utløse nødvendige investeringer i teknologiutvikling fra private aktører. Kutt ble økning Frp-leder Siv Jensen er blant dem som er mest ivrig på at Norge skal betale andre land for å kutte utslippene av CO2. – Å late som om det betyr noe hva vi gjør i Norge, er bare tull og tøys, sa Jensen til VG i midten av mai. Hun vil heller bruke pengene på å rense kullkraft i Kina. FORURENSER: Dampen står høyt fra det kulldrevne Huaneng-kraftverket i ytterkanten av Beijing. Det enorme kraftverket genererer strøm til en tredel av byens befolkning. 10 > Fagbladet 11/2007 Foto: Scanpix fbaargang2007 fbseksjonHEL