KLODE I KRISE TEMA Foto: Scanpix Forskerne Solveig Glomsrød og Knut Einar Rosendahl ved Statistisk sentralbyrå har undersøkt et prosjekt for rensing av kull i Kina, og de har gjort skremmende funn. Prosjektet gjaldt rensing av råkull i Kina, som gjør kullet reinere og bedre egnet for forbrenning. Dette ga billigere transport og økt etterspørsel etter kull. Effekten ble økt kullforbruk, og enden på visa ble økte utslipp av CO2, ikke reduserte. Energieffektivisering er et typisk eksempel på et tiltak i den grønne utviklingsmekanismen. Kullrenseprosjektet har ikke søkt om å bli godkjent innenfor den grønne utviklingsmekanismen, men kan ifølge forskerne oppfylle kriteriene for å bli godkjent. Rosendahl i Statistisk sentralbyrå mener også at utbygging av vindkraft i u-land gir en tvilsom klimaeffekt. Vindkrafta er i seg selv miljøvennlig, men vil den erstatte eksisterende kullkraftproduksjon? Bare delvis, mener Rosendahl. Han mener norske myndigheter bør investere i klimatiltak i u-land, men at kuttene ikke blir så store som en hadde håpet. – Det kan være mulig å kompensere for usikkerheten ved norske investe- ringer i klimatiltak i u-land ved at myndighetene kunne kjøpe to tonn utslipp per tonn de ikke klarer å redusere her hjemme, uttaler Rosendahl. Besøket i Langløkka barnehage var for øvrig ett av de siste oppdragene Bjørnøy hadde som miljøvernminister. Skeptiske Det eneste partiet som har en uttalt skepsis til kvotehandel og den grønne utviklingsmekanismen (CDM), er Rødt/RV. Leder i Natur og Ungdom, Bård Lahn, sier til Fagbladet at det ikke er noe i vegen med CDM-tiltak i seg selv: – Men det må komme i tillegg. Vi kan ikke tro at vi får med oss store utviklingsland på en avtale om utslippskutt hvis vi ikke viser at vi faktisk klarer å redusere våre egne utslipp. Det offentlig oppnevnte Lavutslippsutvalget leverte i fjor sine konklusjoner til regjeringen. De mente blant annet at det både er mulig, nødvendig og rimelig å redusere våre hjemlige utslipp med mellom 50 og 80 prosent. Mange av disse tilta- kene baserer seg på eksisterende teknologi, men vil føre til dels omfattende endringer i det norske samfunnet. KLIMAVEKKER: Al Gores film «En ubehagelig sannhet» har sørget for miljøengasjement også i Nedre Eiker. Han mener også vi må være kritiske til hvilke prosjekter det investeres i: – Er vi sikre på at pengene vi bruker går til prosjekter som ellers ikke ville vært gjennomført? spør Rosendahl. Flere forskere mener det er problematisk hvis Norge skal få godskrevet kutt fra klimatiltak i u-land som uansett ville blitt gjennomført med lokale midler. Kutt i Norge I Langløkka barnehage spiser snart avtroppende miljøvernminister Helen Bjørnøy kake med barna. Fagbladet klemmer inn et spørsmål om usikkerheten knyttet til den grønne utviklingsmekanismen. – Norge skal bare betale for kreditter som FN garanterer skal føre til utslippsreduksjoner, svarer Bjørnøy. Miljøvernministeren sier hun har full tillit til at FNs kontrollapparat fungerer som det skal. > «ALT VI GJØR I DAG, SKAL VI PRØVE Å GJØRE UTEN UTSLIPP.» Klimaforsker Knut Alfsen Fagbladet 11/2007 > 11 fbaargang2007 fbseksjonHEL