i20år tilsvarer at hun jobber fast annenhver helg. I tillegg har hun et sykevikariat annenhver onsdag. – Jeg trives i jobben, sier hun til retten i begynnelsen av partsforklaringen. Hun sier at hun setter pris på det gode miljøet og utfordringene arbeidet gir henne. Men disse 20 årene har også medført andre utfordringer, som hun gjerne kunne vært foruten. Som aleneforsørger for en gutt har inntektene fra ekstravaktene vært helt nødvendige for å få økonomien til å gå rundt. Da er det ekstra vanskelig å si nei når arbeidsgiveren ringer for å få henne til å steppe inn i siste sekund – selv om det betyr at hun må hive seg rundt for å organisere barnevakt på like kort tid. Den teoretiske muligheten til å si nei er i praksis borte når man er avhengig av inntekten. Ufrivillig – Det har egentlig ikke vært så veldig frivillig, sier hun. – Man tar det man kan for å få full lønn. Å være ekstravakt betyr å jobbe når de andre ikke kan, eller vil. Derfor har Sissel Varberg aldri hatt høsteller vinterferie sammen med sønnen. Varberg er ikke alene om å ha det slik. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå jobber 109.000 nordmenn uønsket deltid, de fleste i omsorgsyrker. Mange av disse er deltidsarbeidende kun på papiret. For praksis kan se ganske annerledes ut, og det er derfor Varberg og hennes tre kolleger, Inger Haugtun, Margrete Osa Hausnes og Carina Thorstrøm, har gått til sak mot kommunen. De fire har jobbet i kommunen i mellom 13 og 20 år, og alle jobber langt mer enn det som er kontraktsfestet. Saken, som skal avgjøres i Hardanger tingrett, har blitt omtalt som en test på om arbeidsmiljølovens bestemmelser i forhold til fast ansettelse er god nok. Ikke så lett Tillitsvalgt på Granvin sjukeheim, Ingrid Sæbø, uttaler i sin vitneforklaring at det siden januar kun er tre dager hvor sjukeheimen ikke har brukt ekstravakter. – Hva er problemet med å sette disse ansatte inn i faste vakter når man ser hvor stort behovet er, sier hun retorisk, og konkluderer selv: – Dette er utnytting av deltidsansatte. Men hvor mye skal man kreve av en kommune med knapt 1000 innbyggere? Helse- og sosialleder i Granvin, Halvard Bjørgo, representerer kommunen i saken. I likhet med de ansatte poengterer han at dette ikke er noen bitter strid, men at man er uenige om sakens faktiske innhold. I sin partsforklaring sier han at kommunen alltid har gjort sitt beste for å gi flere en større stillingsbrøk når det har vært mulig. – Men dette er som regel bare mulig når vi får flere stillingshjemler eller når noen går av med pensjon. Det skjer ikke så ofte i en så liten virksomhet. Rammene er ikke alltid som man ønsker, sier helse- og sosialarbeideren. BESTEMT: Fagforbundets advokat, Kjetil Edvardsen, blir overrasket om de fire kvinnene ikke når fram i retten. > TIL SAK FOR HELTID • Fire ansatte ved Granvin sjukeheim har gått til sak mot kommunen for å få fast ansettelse på heltid. • De fire har jobbet i kommunen i opp til tjue år. • Tillitsvalgt i Granvin, Ingrid Sæbø, mener man kan forvente liknende saker hvis de fire kvinnene vinner fram. • Det er ventet at behandlingen av saken kan ta tid, men det er uvisst når dommen vil foreligge. Fagbladet 11/2007 > 19 Sikker på seier – Arbeidsgivers plikt til å tilby fast ansettelse er fastslått i arbeidsmiljøloven i mye sterkere grad enn mange er klar over. Derfor er det vanskelig å forstå at vi ikke skal vinne denne saken, sier Fagforbundets advokat, Kjetil Edvardsen. Han mener Granvin kommune har et faktisk behov for de fire kvinnene på heltid. – Er dette en prinsipiell sak? – Nei, så lenge det er et tema som tidligere er behandlet i Høyesterett, kan man ikke si det rent juridisk sett. Men det er helt klart en sak som har stor betydning for mange. Prinsippspørsmål Edvardsen sier at man tidligere har vurdert liknende problemstillinger høyere opp i rettssystemet, men at det er enkelte særtrekk ved denne. – Det er spesielt at disse fire kvinnene har vært ansatt på deltid i såpass lang tid. Det er også interessant at saken blir reist i en såpass liten kommune. Det vil gjøre det prinsipielle spørsmålet om hvem som skal ta risikoen for usikkerheten rundt behovet for arbeidskraft veldig tydelig. I alle mannsdominerte yrker synes det å være aksept for at det er arbeidsgiver som har risikoen, mens det i kvinneyrker er motsatt. Det er faktiske grunner relatert til kjønn som gjør situasjonen slik den er, fastslår Edvardsen. fbaargang2007 fbseksjonHEL