Daglig dose kvikksølv «Pass på termometeret – kvikksølvet er livsfarlig.» Det visste både barn og voksne. Likevel var tannlegeassistent Sissel Mortensens jobb å gni kvikksølvet mykt med fingrene. Uten beskyttelse. Mange timer, hver dag, i flere tiår. Tekst: TITTI BRUN    Foto: ERIK M.SUNDT 30 > Fagbladet 11/2007 Sissel Mortensen (57) har vondt i ledd, sliter med svimmelhet og konsentrasjonen. Hun har søvnproblemer og må ha huskelapper for alt mulig. Lappedama, kaller de to barna henne. Hun blir usikker og ubesluttsom fordi hukommelsen svikter henne. Den konstante følelsen av å ha glemt noe viktig, er vond og stressende å leve med. Da hun leste om forskningen på kvikksølvforgiftning og om andre tannlegeassistenter som beskrev liknende symptomer, nikket hun gjenkjennende. – Akkurat sånn er det. Akkurat sånn er jeg blitt. Jeg har aldri hatt trøbbel med å lære meg nye ting i jobben, og jeg har alltid likt jobben min. Nå gruer jeg meg for å lære noe nytt fordi jeg syns det er vanskelig. Det er en veldig vond følelse av ikke å strekke til. En ydmykende følelse av å føle seg dum, forteller hun. Håndknadd kvikksølv Mortensen har jobbet i 23 år som tannlegeassistent. Fortsatt jobber hun tre dager i uken på et tannlegekontor, der hun stortrives. Heldigvis er det slutt på de helsefarlige metodene for behandling av kvikksølv. Hun begynte i 1967 som 17-åring i Oslo kommunale tannpleie med barn og unge. Den gang ble kvikksølvet presset ut av plastflasker, og var hullet litt stort, så ble det fort mye søl. Kvikksølvdråpene ble ofte liggende lenge i sprekker i gulvbelegg og hjørner. De ble gjerne sopt opp med gifteringen eller en bit røntgenfilm som inneholdt KLART SVAR: Mest av alt vil tannlegeassistent Sissel Mortensen ha en oppreisning og bekreftelse på at hennes kroniske plager er en yrkesskade. fbaargang2007 fbseksjonHEL