«For å holde amalgamet myk, gned vi den enten mellom fingrene eller i den tynne huden inni håndflaten.» bly, og da hektet kvikksølvet seg på. Uten munnbind og hansker knadde Mortensen daglig amalgam til hun var svart på fingertuppene. – Hvis det var for mye kvikksølv i amalgamet, så masserte og presset vi kvikksølvet ut og over i et glass med vann. For å holde amalgamet myk, gned vi den enten mellom fingrene eller i den tynne huden inni håndflaten. Helt til tannlegen trengte den, beskriver Mortensen. Daglig giftdamp Formiddagen fra klokken 9.00 til 14.00 var satt av til behandling av barn. Siden barn er mer urolige, brukte man kobberamalgam som var raskere å jobbe med. Kobberamalgamet inneholdt 70 prosent kvikksølv og 30 prosent kobber, og måtte varmes opp over en spritbrenner før den kunne bearbeides i hendene. – Vi holdt skjeen over flammen og lente oss godt over for å se om det kokte. Der sto vi og pustet inn kvikksølvdampen mens vi ventet på at kvikksølvet skulle piple fram. Ironisk nok var vi den gang mest bekymret for ikke å brenne oss på flammen. Den prosessen gjentok Mortensen > Fagbladet 11/2007 > 31 fbaargang2007 fbseksjonHEL