TEMA KLODE I KRISE «DETTE HANDLER OM HVORDAN VI SKAL GREIE Å OPPRETTHOLDE VÅR SIVILISASJON.» Ordfører Rolf Bergersen Den siste tiden har imidlertid regjeringen fått kritikk for ikke å følge opp anbefalingene. BI-professor Jørgen Randers, som ledet utvalget, sier til Aftenposten at bare én av elleve anbefalinger er blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Handle lokalt? Hva skal Norges satse på? Skal kuttene i klimagassutslipp skje i Norge, eller skal vi forsøke oss på usikre prosjekter i u-land? USAs tidligere visepresident Al Gore har truffet mange hjemme med sin film «En ubehagelig sannhet», som handler om de dramatiske klimaendringene. Nedre Eiker-ordfører Bergersen var blant dem som ble vekket til et engasjement mot klimaendringene. – Jeg har ikke jobbet så mye med miljøspørsmål, vedgår han. – Vi har hatt en del Enøk-tiltak, men motivasjonen for det var først og fremst at vi skulle få mer penger i kommune- kassa. Noen store tanker om at det betydde noe for miljøet, hadde vi ikke. Al Gores film gjorde at Bergersen også så miljøbetydningen av arbeidet de hadde satt i gang. Dermed begynte den berømte snøballen å rulle. Langløkka barnehage i Nedre Eiker har startet det nødvendige arbeidet for å spare energi og kutte utslipp. Men de store grepene ligger utenfor kommunepolitikernes hender. Natur og Ungdom-leder Bård Lahn synes det er fint at Norge betaler for kutt i utlandet, men er redd for at dette skal utsette kutt i Norge. Stoltenberg burde sagt at vi skal ha ett mål for hvor mye vi skal kutte utslippene i Norge, og et annet for hvor mye vi skal bruke på å støtte klimatiltak i andre deler av verden. Nå risikerer vi at det ene kommer i stedet for det andre, mener Lahn. – Er det en motsetning mellom kutt i Norge og norsk støtte til energiprosjekter i utlandet? – Det trenger ikke være en motsetning. Men idet man begynner å regne disse tingene direkte opp mot hverandre, kan det bli farlig, påpeker Lahn. FESTDAG: Det vanket både kake og saft på de unge miljøvernerne da Helen Bjørnøy var på besøk. PÅ LIVET LØS Jorda blir stadig varmere, og for mange mennesker er klimaendringene bokstavlig talt blitt et spørsmål om liv og død: Tidligere fruktbare områder kan bli ørken. Isen på Nordpolen kan smelte i løpet noen tiår. Grønlandsisen smelter mye saktere, men vil øke havstanden med mange meter. Økt vannstand kan ødelegge dyrkbare områder for flere hundre millioner mennesker. De første skansene mot de mest alvorlige effektene av klimaendringene kommer til å briste, advarer FNs klimapanel. Forskerne i panelet mener det er «svært usannsynlig» at verden vil klare å begrense temperaturøkningene til under to grader, slik både Norge og EU legger til grunn for sin klimapolitikk. Panelet er kjent for å være konservative og forsiktige i sine anslag, og utviklingen går på en rekke områder raskere enn de legger til grunn selv i sine mest pessimistiske prognoser: Utslippene er større, temperaturen øker raskere, polisen smelter og havet stiger raskere. 12 > Fagbladet 11/2007 Illustrator: ccolourbox.com fbaargang2007 fbseksjonKIR