FRANSK HELDAGSSKOLE Bare for de rike? Ti timer på skolen er ikke uvanlig for små franskmenn. – Et godt tilbud for de privilegerte, sier lærer Laurence Bagnost. 50 > Fagbladet 11/2007 Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK Debatten om heldagsskolen går for fullt i Norge. Mange politikere håper at lengre skoledager skal jevne ut forskjellene, blant annet fordi en større del av barnas hverdag blir formet av den offentlige skolen, og i mindre grad av de ulike hjemmene. I Frankrike har lange skoledager vært virkeligheten i generasjoner. Men har det ført til større utjevning? Påtakelig stillhet Vi går opp de rødmalte trappene i École élémentaire Alphonse Baudin i Paris. Lite vitner om bråk eller konsentrasjonsvansker. Stillheten som regjerer er tvert imot påtakelig, med tanke på de mange smårollingene som befinner seg bak dørene. Det er først idet vi svinger inn i korridoren som ligger på vår høyre side, og nærmer oss døren med det lille vinduet, at vi hører en mannsrøst. Den tilhører Nicolas Fédélich, i ferd med å diktere dagens setninger til de 22 åtte- og niåringene han er klassestyrer for. Skolens rektor, Flora Battestini, har fulgt oss helt fram. Hun åpner døra for oss, og idet vi går inn, reiser ungene seg straks og står helt stille ved pultene sine – nesten. Klokka er ni, og skoledagen er en halv time gammel. – Vi pleier å starte dagen med diktat, forklarer Fédélich, mens han går rundt i klasserommet og dikterer ord, delsetninger og setninger. «I dag.» «Får vi besøk.» «Av norske journalister.» Ressurssterke barn Timen etter står matte på programmet. Oppgavene er kompliserte, og både journalist og fotograf har problemer med flere av dem. Er dette virkelig nivået franske åtteåringer pleier å ha? – Dette er veldig ressurssterke barn, forklarer Fédélich. – Foreldrene har som regel gode jobber – de er leger, ingeniører og liknende – og har derfor gode inntek- ter. Det at ungene får med seg en stor kulturell kapital hjemmefra, gjør selvfølgelig jobben min mye enklere. I denne klassen holder vi et nivå som andre først begynner på når de går i sjuende eller åttende. Velstående bohemer Vi befinner oss i nabolaget til «les bourgeois-bohèmes» – de velstående bohemene – i Paris’ 11. distrikt. Her er elevene dobbelt privilegerte. I tillegg til at de fleste kommer fra middelklassefamilier, vedtok regjeringen for noen år tilbake at hovedstaden skulle være utstillingsvindu for Frankrikes «eksellense», og fostre elever som kunne fronte republikken på best mulig måte. Denne satsingen har flere fordeler. Blant annet har Paris-skolene universitetsutdannede gym- og musikklærere, mens det i andre deler av landet er grunnskole- fbaargang2007 fbseksjonKIR