FRANSK HELDAGSSKOLE legger til: – I tillegg spiser og sover de godt hjemme, slik at de er i form til skoledagen. Men slik er det ikke for alle, sier hun med ettertrykk, og viser til at de elevene som sliter med ustabile hjemmeforhold får ekstra problemer med å følge med gjennom de lange dagene. Derfor blir det ekstra viktig at skolen kan sørge for at elevenes primære behov blir dekket gjennom de lange dagene. Kantine – nesten for alle Klokken tolv, når gymtimen er over, er det tid for to timer lunsjpause. I Fédélichs klasse spiser de fleste barna i kantinen, mens andre blir hentet hjem av foreldre eller besteforeldre, eventuelt av en aupair. Samtlige franske skoler, fra barnehagenivå til videregående, har kantineordning for elevene. Den er ikke gratis, men foreldrebetalingen blir beregnet ut fra familiens inntekter. De som tjener mest, betaler nesten full pris, mens de fattigste kun betaler en liten egenandel. Men da Bagnost tidligere jobbet i et fattigere område utenfor Paris, opplevde hun at barn likevel gikk sultne hele dagen fordi foreldrene ikke hadde råd til å være med på kantineordningen. – For noen familier utgjør 30 euro (220 kroner) en stor del av månedsbudsjettet, sier hun. – Heldagsskolen i Norge er mer et politisk enn et faglig prosjekt, sier professor Thomas Nordahl. Han mener at heldagsskolen ikke er noen garanti verken for sosial utjevning eller mer kunnskap. – Det er lite forskning som tyder på at et heltidstilbud i skolens regi vil gjøre noen forskjell når det gjelder læringsutbytte, sier Thomas Nordahl til Fagbladet. Nordahl er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, og står sammen med Nova-forsker Cay Gjerustad bak rapporten om heldagsskolen fra 2005. Rapporten ble laget på oppdrag fra Utdanningsdepartementet, og skulle gå gjennom det som fantes av norsk og internasjonal forskning om heldagsskolen. Forskerne var spesielt opptatt av om heldagsskolen kan bidra til å løse de utfordringene norsk skole står overfor når det gjelder sosial ulikhet og læringsresultater. Blant annet sammenliknet de antall undervisningstimer med resultatene fra de såkalte Pisa-undersøkelsene for å se om flere timer ga bedre læring. Og konklusjonen var slett ikke så entydig som mange politikere kanskje hadde håpet på. Allmenne endringer ikke nok – Det finnes lite forskning som klart kan dokumentere at heldagsskole, leksehjelp, større variasjon av aktiviteter og så videre i seg selv bidrar til å redusere forskjellene mellom de ulike gruppenes læringsutbytte, sier Nordahl, og fortsetter: – Sannsynligvis vil det tvert imot være nødvendig med mer selektive tiltak rettet mot spesifikke grupper enn allmenne endringer i skolen. Nordahl ser også flere betenkeligheter ved heldagsskolen. – Med lengre skoledager vil vi frata foreldrene noe innflytelse over barnas oppdragelse og læring. En annen ting er at det kan være sånn at ulike foreldre vil tolke tilbudet på forskjellig måte. Mens foreldre med høy utdanning kan tenke at de uansett må hjelpe barna sine fram i skolesystemet, kan andre grupper tolke det som om det offentlige har tatt over og at de kan ta det med ro. Dermed kan man få helt motsatte resultater av det som var intensjonen. Innholdet viktigst Nordahl mener også at vi må ta inn over oss at det er mange barn og unge som har store problemer med skolen – de opplever liten mestring, eller kan være isolerte og ensomme. – Spørsmålet er om de får det bedre ved å være flere timer i skolen. Etisk kan det være problematisk, sier han, før han avslutter: – All forskning tyder på at det er innholdet i skolen som teller. Antall timer eller bygninger er underordnet i den sammenhengen. Derfor er det er viktig at vi får en diskusjon om hva heldagsskolen skal være, og at vi ikke bare plusser på timer på den skolen vi har fra før. VIKTIG LEK: Variasjon hjelper til med å holde motivasjonen oppe. 48 > Fagbladet 11/2007 POLITISK PROSJEKT» «ET fbaargang2007 fbseksjonKON