– Også den det varsles mot skal ivaretas. Jeg må undersøke at det ikke er snakk om en hevnakt – en slags takk for sist. Derfor tar det ofte litt tid før saken kommer opp. Jeg forsøker å samle bevis nok til å føre en sak. Maktmisbruk Tvedt tar imot varsel om maktmisbruk, habilitet, korrupsjon og mobbing. Rundt om på arbeidsplassene i kommunen henger oppslag med informasjon om varslerombudet, pluss kontaktinfo. – Jeg har heldigvis hatt lite å gjøre. Heller ikke har jeg måttet gå til politiet med noen saker ennå. Tipsene har så langt handlet om uheldige forhold i arbeidsmiljøet, ikke økonomiske misligheter. Tvedt er engasjert som varslerombud i to år. Deretter skal ordningen evalueres. – Opprinnelig så jeg for meg at en jurist burde bekle stillingen. I dag ser jeg det som en fordel at varslerombudet er en de ansatte kan identifisere seg med. En det føles lett å kontakte. Overrasket over ryddighet Når han trenger å konferere med noen, ringer Tvedt til veilederen sin ved Handelshøyskolen BI i Oslo, Heidi von Weltzien Høyvik. Hun er professor i etikk og ledelse. Høyvik foreslo på et lederseminar at Kvinnherad skulle opprette et varslerombud. Rådmannen falt for ideen og ønsket den realisert raskest mulig. Ikke minst på grunn av de nye varslerbestemmelsene i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft fra 1. januar i år. – Mest overrasket er jeg over ryddigheten i kommunen. De få sakene jeg har blitt varslet om, har vært enkle å greie opp i, sier Ove Tvedt. Kan motta gaver For å hindre misbruk av myndighet har Kvinnherad kommune laget etiske retningslinjer for virksomheten. Retningslinjene starter med å slå fast at kommunen «skal oppleves som redelig, åpen og ærlig i all aktivitet og virksomhet. Omdømmet skal tuftes på kvaliteten i tjenesteytingen og resultater av arbeidet med samfunnsutvikling». Når det gjelder gaver, står det at en ansatt kan motta gaver, men at det skal gjøres en konkret vurdering av gaven, og at verdien ikke kan overskride 700 kroner. «Moment i vurderingen skal være: gavens verdi, sedvane i bransjen, formål med ytelsen, mottakerens stilling og offentlig kjennskap til gaven/ytelsen. Nærmeste overordnede foretar vurderingen.» Ingen kranglefant En varsler identifiserer seg med de positive verdiene på sin arbeidsplass og har en dyp lojalitet til organisasjonen. Det sier professor ved BIs senter for etikk og ledelse, Heidi von Weltzien Høivik til NTB. Hun legger til at forskning viser at en varsler er en person som har lang fartstid i en organisasjon og med en sterk profesjonell holdning. Sterk reaksjon – Det utløser derfor en sterk reaksjon når vedkommende opplever uetiske handlinger, sier hun. Eksempler kan være straffbare forhold som korrupsjon eller ulovlige og uetiske forhold knyttet til tjenesteproduksjonen eller organisasjonen og arbeidsmiljøet. Varslere prøver først å gå tjenestevei fordi de vil at det skal skje en endring til det bedre. Hvis det ikke fører fram, må personen gå ut med sin informasjon til utenforstående. Hvem varsler Alle kjenner til den vanskelige arbeidstakeren som lager problemer. Men det er ikke denne personen som nødvendigvis blir en varsler. – Det er ingenting som tyder på at det er en overrepresentasjon av kranglefanter blant varslerne, sier Høivik. Hun finner ikke noe belegg i forsk- ningen om at kvinner varsler oftere enn menn. Varslerombud Det er ikke alltid sjefen, fagforeningen eller hovedverneombudet er riktig mottaker for opplysninger om kritikkverdige forhold. Høivik mener det er viktig at bedriften eller organisasjonen løser saken internt. Hun foreslår at bedriftene har egne varslerombud der ansatte kan varsle om kritikkverdige forhold uten frykt for represalier. 34 > Fagbladet 11/2007 fbaargang2007 fbseksjonSAM